I disse dager har Helsedirektoratet en kampanje på TV og internett. De opplever en strøm av unge som søker hjelp for psykiske problemer. illustrasjonsfoto
Kjøp bildeBarn og unge som sliter psykisk mister tilbud
Råde kommune kutter i forebyggende tiltak for barn og unge som sliter psykisk. Helsedirektoratet advarer mot konsekvensene.
Rådes ordfører Kjell Løkke innrømmer at det er et dilemma å kutte i forebyggende tiltak innen psykisk helse. Han mener likevel at kommunen ikke har annet valg i en økonomisk vanskelig situasjon. foto øyvind andersen
Kjøp bilde- Vi er i en vanskelig økonomisk situasjon og har ikke annet valg enn å kutte der det er mulig. Det er ikke lovpålagt kommunen å drive forebyggende arbeid innen psykisk helse. Derimot plikter vi å ha et behandlingstilbud, sier ordfører Kjell Løkke.
I forrige uke vedtok kommunestyret i Råde å bruke vesentlig mindre penger til psykisk helsearbeid i perioden 2009-2012. Dette rammer blant annet forebyggende tiltak blant barn og ungdom.
Konsekvenser
. Helsedirektoratet advarer mot langtidskonsekvenser ved å fjerne forebyggende tiltak for barn og unge som sliter psykisk.
- Det er viktig at hjelpeapparatet kommer inn på et tidlig stadium. I motsatt fall kan psykiske vansker utvikle seg til psykiske lidelser som krever større ressurser fra helsevesenet, sier Jin Marte Øvreeide som er seniorrådgiver ved Avdeling psykisk helse.
I disse dager kjører Helsedirektoratet en landsomfattende kampanje på TV og internett. Kampanjen er rettet mot barn og unge med psykiske vansker, og pågangen har vært stor.
- Nettstedet psykisk.no har de siste to ukene hatt rundt 10.000 unike brukere per dag. Dette viser et betydelig behov for forebyggende arbeid, sier Jin Marte Øvreeide.
Forebyggende
Tidligere har skole og helsevesen i Råde kommune gjennomført forskjellige tiltak for å fange opp tilfeller der barn og unge sliter psykisk. Ordføreren ser at kutt i forebyggende arbeid kan føre til større og mer kostbare tiltak på sikt.
- Det er klart at det er en reell fare ved å fjerne forebyggende tiltak. I verste fall kan kommunen også få større kostnader i neste omgang. Dette kan bli en ond sirkel, sier Kjell Løkke.
Øremerket
En nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er gjennomført mellom 1998 og 2008. Her har midler vært øremerket psykisk helsearbeid, psykisk helsevern og forebyggende tiltak innen psykisk helse. Opptrappingsplanen ble avsluttet ved utgangen av 2008. Midlene til kommunene blir derfor ikke øremerket fra og med 2009, men ligger som en del av de totale rammeoverføringene. Helsedirektoratet mener likevel at kommunene bør opprettholde nivået og videreføre arbeidet innen psykisk helse.
- Selv om øremerkingen er bortfalt, er behovene for psykisk helsearbeid fortsatt det samme. Rammebevilgningene er ment å gå til det samme arbeidet som før opptrappingsperioden for psykisk helse ble avsluttet, sier Jin Marte Øvreeide.