Dagen som forandret alt

Sindre Lysø (16) er tidligere leder av AUF Moss og omegn, og nå leder av AUF Østfold. Han var på Utøya 22. juli 2011. Her kan du lese hans tanker ett år etter.

Sindre Lysø (16),

Fredag 22. juli i fjor opplevde Norge det utenkelige. AUF opplevde det utenkelige. Sammen med over 600 andre AUF-ere var jeg med å løpe for livet i frykt for å bli skutt av en terrorist iført politiuniform. Med bakgrunn i et ønske om å bygge et samfunn hvor demokrati, medmenneskelighet og inkludering skulle bli dominerende bærebjelker ble man plutselig forvandlet til terrormål for en mann som ønsket et kaldere, mer ignorant og rasediskriminerende samfunn. Dette var dagen vi mistet 69 kamerater og medmennesker i et av de mest grufulle angrepene verden har sett. Drapene var så urettferdige, så meningsløse.

Angrepene på Utøya og i regjeringskvartalet den 22. juli var hendelsene som fikk Norge til å virke så mye mindre, men samtidig så mye mer intimt og følelsesladet. Måten hele det norske folk stilte seg bak AUF var rørende. Støtten vi fikk var så utrolig betydningsfull og helt avgjørende for ikke å bli skutt til total stillhet. Akkurat slik gjerningsmannen ønsket. Å gå i Moss og se menneskene i fakkeltoget, trillende tårer og alle som holdt hender var noe som gjorde inntrykk. Det ga styrke i en utrolig lite meningsfylt og sorgbetont tid.

Gjerningsmannen ønsket å skyte engasjerte AUF-ere og det flerkulturelle Norge til stillhet. Da man søndag morgen kunne våkne til statsminister Jens Stoltenbergs vakre ord om å møte hatet, frykten og kulene med kjærlighet, argumenter og mer demokrati var det som å våkne i et eventyr hvor engelen hamlet opp med djevelen.

At Norge sto samlet på denne måten ga styrke, energi og et helt nytt pågangsmot. Mot til å stå oppreist gjennom en måned med begravelser, sorg og tomhet. Krefter og energi til å følge egne venner og partikamerater til graven.

Mandag 25. juli løftet landets ledere i fellesskap med det norske folk rosen på Rådhusplassen i Oslo. Sammen lovet man hverandre aldri mer 22. juli. Nå gjenstår det å leve opp til holdningene og drømmene til de som døde. Ingen døde forgjeves. Ungdommen må være klar til å stå opp for sitt eget samfunn, og det er i fellesskap vi bekjemper hatske og ekstreme holdninger. Det er jeg klar for å gjøre. Etter disse terrorhandlingene står for samfunnet mye ugjort og det er kun ved å stå opp for våre egne grunnverdier vi kan hedre de som døde fredag 22. juli 2011.