Etterlyser krise- senter for menn

En mossemann ble for noen år tilbake gjort til offer for krisesenteret i Moss, som han selv betegner det. Da kona og barna flyttet ut, og inn på krisesenteret, følte han seg hjelpeløs og fullstendig uten støtteapparat rundt seg.
– Jeg hadde et enormt behov for noen å snakke med, og noen som kunne fortelle meg hvordan jeg skulle forholde meg til krisesenteret, som for meg den gang var en relativt ukjent institusjon, forteller mannen.

Uskyldig offer

Mannen hevder på det sterkeste at det ikke eksisterte noen voldelig foranledning til hendelsen, og at han opplevde at krisesenteret i Moss uforbeholdent tok imot kona og barna hans, uten å sjekke saken nøyere. Og her ble de boende i hele 13 måneder, mens mannen ble fullstendig nektet å treffe barna sine.
– Ved å la familien min bli boende såpass lenge uten å undersøke den andre siden av saken, mener jeg at krisesenteret bidrar til å spisse den allerede vanskelig konflikten, sier mossingen, som slet med store psykiske problemer i tiden etter at han ble alene.

Ingen ideell hjelp

Mossingen mener videre at krisesenteret også fungerte som en veldig effektiv sperre når det gjaldt kontakt mellom ham selv og barna hans. Det eneste han mottok av bistand, var advokattjenester.
– Men rettsapparatet er ikke det enkleste å forholde seg til når man er psykisk "nede", og familievernkontoret var kun villige til å hjelpe hvis begge parter ønsket en dialog, noe som ikke var tilfellet hos oss, forklarer mannen, som synes at menn absolutt burde vært bedre ivaretatt i slike situasjoner.
– Det er i aller høyeste grad behov for et krisesenter eller et ressurssenter for menn i Mossedistriktet. Menn er også skadelidende i slike situasjoner som min, og det er viktig at også vi "uskyldige" menn blir hørt og får den støtten vi trenger, påpeker mannen.

Mannsfiendtlig

Mannen oppfattet miljøet på krisesenteret som noe mannsfiendtlig, og var en tid svært redd for at disse holdningen skulle smitte over på barna, slik at det ville være enda vanskeligere å reparere forholdet til dem.
– Den ene sønnen min fortalte meg i ettertid om mannefiendtlige holdninger på krisesenteret, og omtalte dette som svært negativt, sier mannen, som etter en lang prosess endelig har fått igjen retten til "vanlig" samvær med barna.

Hjelper ikke menn

– Det er ikke vår oppgave å hjelpe mennene, sier Anne-Grethe Sjøstrand ved krisesenteret i Moss.
Hun forteller at deres policy går ut på å ta inn kvinner uforbeholdent, for å gi dem fysisk beskyttelse fra et ofte voldelig parforhold.
– Hos oss er det kvinnen som har siste ordet. Hvis hun ønsker at barna skal ha samvær med faren, er vi behjelpelige med dette, men hvis hun ikke ønsker det, respekterer vi også det, sier hun.
Sjøstrand understreker at de ikke er et krisesenter for menn, men for kvinner, og at det å slippe menn inn på krisesenteret ville være helt utenkelig. n