Fargerikt hærverk i millionklassen

Tagging er et stadig tilbakevendende problem, både i mossedistriktet og landet for øvrig. Bare denne uken har Moss Avis skrevet om to tilfeller av tagging. Tirsdag meldte vi om omfattende skadeverk i form av tagging ved Malakoff videregående skole. Onsdag skrev vi om Larkollen skole, som var blitt tagget ned.
Fenomenet tagging kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet. Siden da er det blitt laget tusenvis av tags i mossedistriktet. Skolebygg er ekstra utsatt. Men også andre offentlige bygninger, private hus, murer, lyktestolper og trafikkskilt blir gjenstand for tagging.

Forfall og forslumming

Taggerne selv synes at taggingen deres er fin. Problemet er at de aller fleste andre synes tagging er stygt, og at gir et inntrykk av forfall og forslumming. Derfor prøver gjerne eierne av bygninger eller andre gjenstander som er tagget ned å fjerne taggingen så fort som mulig.
Fjerning av tagging koster mange hundre millioner kroner hvert år på landsbasis. Både kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter blir belastet med slike utgifter. I tillegg får en rekke privatpersoner hvert år utgifter fordi de må fjerne tagging fra husveggene sine.
– Tagging på Moss kommunes bygninger er et stort problem. Det samme gjelder ruteknusing. Vi nærmer oss nå en million kroner i årlige utgifter etter tagging og ruteknusing, sier daglig leder Olav Dalåsen i MK Eiendom.
Dette er penger kommunen kunne ha brukt på helt andre ting, som for eksempel vedlikehold av skoler og andre kommunale bygg.

Belaster fellesskapet

– Det er for galt at fellesskapet må belastes med utgifter til tagging. Men slik er det dessverre, fastslår Dalåsen.
Også nabokommunen Rygge sliter med tagging. Siden mai i år er både Øreåsen, Ekholt og Larkollen skoler blitt tagget ned gjentatte ganger. Det koster kommunen flere hundre tusen kroner i året å fjerne taggingen.
Tagging er blitt et stort samfunnsproblem, og det er gjort en god del forskning på fenomenet. Taggere er gjerne ungdom i alderen 13 til 18 år. Gutter er i overtall, men det fins også jenter blant dem. Noen tagger fordi de ønsker å få oppmerksomhet. Andre tagger som følge av gruppepress, og for å vise andre at de er "tøffe".
Taggere opererer med bokser med spraymaling. De slår gjerne til i nattemørket, i håp om at ingen oppdager dem. Men selve mønstrene de etterlater seg, ønsker taggerne at flest mulig skal se. Derfor tagger de gjerne på steder der mange ferdes når det er dagslys.

Prosjekt mot mobbing Vestby lensmannskontor startet i 2003 et prosjekt mot tagging. Prosjektet fikk navnet "Signatur" og gikk over to år. Målgruppen var 8.-klassingene, som blant annet ble invitert til å skrive stil om tagging.
Resultatet av etterforskningen den gang var at de fire største taggerne i Vestby fikk dommer. Rundt 20 andre ungdommer som hadde drevet med tagging, fikk sakene sine behandlet i konfliktråd. I tillegg fikk flere lokale taggere straffesak avgjort med forelegg.
– Vi høstet veldig bra resultateter. I dag er vi så å si fri for tagging i Vestby fra lokale ungdommer, sier politibetjent Merete Ruud. n

Publisert lørdag 10. november 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 10. november 2007 kl. 00:00.