For få klager på avslagene

Men det er store forskjeller. For mens det fra kommunene Moss og Rygge i tidsrommet 2003 til 2010 har kommet inn henholdsvis fem og fire klager på avslag på søknad om sykehjemsplass, har det kommet inn hele 24 fra Råde. Fra Våler kommune er tallet null.

Mange får medhold

Overraskende store forskjeller, mener seniorrådgiver hos Helsetilsynet i Østfold, Knut–Fredrik Thorne. Og når tre av fire klagere fra Rygge fikk medhold og tre av fem fra Moss skulle en jo tro at det ville virke motiverende på det å sende inn en klage, mener han.

- Vi vet ikke sikkert hva dette kommer av. Med tanke på hvilket press det er på å få plass på sykehjem er det jo rart at ikke flere benytter seg av klagemuligheten. Særlig da når halvparten av dem som klager får medhold. Men vi vet at Råde kommune er veldig flinke til å opplyse om klageadgangen og om at det er et tosporet klagesystem, sier han. Med det mener han at man enten kan klage etter kommunehelsetjenesteloven eller etter pasientrettighetsloven. Klageprosessen er noe forskjellig

Rettighet

Kommunene har en knapphet på antall plasser på sykehjem og de strekker seg langt i forhold til å klare å yte forvarlig heldøgnsomsorg i hjemmet. Spørmålet blir da hva som er forsvarlig og adekvat hjelp hjemme i forhold til pasientens tilstand og rettighet.

Retten til sykehjemsplass eller forsvarlig helsedøgns pleie og omsorg i hjemmet er en individuell rettighet og er derfor helt uavhengig av hvor mange plasser kommunen har ledig til enhver tid.
- Hvis vi finner at denne pasienten har krav på en sykehjemsplass, så må kommunen sørge for det. Og er det fullt på kommunens sykehjem, så er de forpliktet til å leie seg plass et annet sted eller sørge for et forsvarlig tilbud i hjemmet, sier Thorne.

Han tror at pasienter og pårørende i mange tilfeller mangler kjennskap til klage­adgangen og at de slår seg til
ro med den første behandlingen i kommunen og avslaget derfra.

Publisert mandag 08. mars 2010 kl. 13:23.
Sist oppdatert mandag 08. mars 2010 kl. 18:44.