Frp truer foreldre med barnevernet

Bystyret har bestemt at det skal innføres språktest for alle barn på fireårskontrollen på helsestasjonen. Målet er å kartlegge eventuelle behov for et opplæringstilbud som sikrer at alle barn behersker norsk før skolestart.
Skole-, oppvekst- og kulturutvalget (SOK) får orientering om dette torsdag.
Erlend Wiborg ser på dette som en viktig sak for Frp.
- Vi vil innføre meldeplikt til barnevernet dersom helsestasjonen eller andre instanser oppdager at fireåringer ikke kan norsk. Dette vil vi fremme forslag om i SOK, sier Wiborg.

Forsømmelse

Han legger til at Frp også på nasjonalt plan har vært tydelige på at det må være en sak for barnevernet dersom fireåringer født i Norge ikke kan norsk.
– Da har foreldrene forsømt barna sine og den plikten de har til å påse at barna kan norsk før de begynner på skolen. Barn som ikke kan norsk ved skolestart, blir hengende etter faglig helt fra starten av. Det kan vi ikke sitte rolig og se på. I stedet må vi sørge for at barnevernet blir koplet inn, sier Wiborg.
– Vil dere sette noen grense for hvor lenge barnet må ha bodd i Norge for at kravet om norskkunnskaper skal oppfylles?
– Hvis det dreier seg om et barn som bare har bodd i Norge i tre måneder, kan vi selvsagt ikke kreve at det skal beherske norsk fullt ut. Men myndighetene må forvisse seg om at norskopplæring av barnet faktisk er i gang, sier Wiborg og tilføyer:
– Det holder ikke at barnet bare går hjemme hele dagen sammen med en mor som ikke kan ett ord norsk.
Saksbehandler Eva Christiansen peker på at det allerede gjøres mye for å følge opp språkutviklingen hos barn i Moss.
– Helsestasjonene foretar fireårskontroll på alle barn, der det gjennomføres hørselstest, synsprøve og vurdering av barnets språk. Barnets språk vurderes gjennom samtale med barnet. Resultatene ses opp mot normal språkutvikling for fireåringer, skriver Christiansen i saksutredningen til SOK.

Barnehage

Dersom det på fireårskontrollen blir oppdaget mangler i barnets språkutvikling, kontakter de ansatte på helsestasjonen den barnehagen barnet eventuelt går i. Om barnet ikke går i barnehage, blir foreldrene anbefalt å la barnet begynne der.
– I barnehagene er det generelt stort fokus på språk og språkutvikling, både for norske barn og barn fra språklige minoriteter. Det brukes en rekke metoder for å stimulere språket, blant annet språkposer og snakkepakke. Men ikke minst utvikles språket i samvær og lek med andre barn og voksne, påpeker Christiansen.
Helsestasjonen henviser også barn med språkproblemer til PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), slik at de får hjelp og oppfølging der.
Familiesenteret til oppvekst- og helsetjenesten i Moss kommune har mor og barn-grupper hver uke. En av gruppene er spesielt tilrettelagt for mødre o barn med et annet morsmål enn norsk.

Biblioteket

Også Moss bibliotek er en viktig bidragsyter til språkutvikling hos barn. Det siste året har Moss bibliotek blant annet fått midler til innkjøp av barnebøker på ulike språk.
Rådmann Hans K. Birkeland fremholder at Moss ikke har råd til å iverksette nye tiltak for språkstimulering hos barn. Men han innstiller på at det arbeidet som allerede gjøres, må videreutvikles og settes i system. Han anbefaler SOK å ta saken til orientering.
– Er du trygg på at alle barn i Moss får god nok hjelp på dette området med det tilbudet som allerede eksisterer, Øivind Tandberg-Hanssen (SV), leder av SOK?
– Det vet jeg ikke ennå. Men jeg kommer til å stille spørsmål til administrasjonen om dette i SOK-møtet 7. mai, svarer han.