Krever to millioner kroner i erstatning

- Jeg kommer til å følge denne saken om så til Høyesterett, sier Trond Ringdal.
Han begrunner kravet mot Moss kommune med en traumatisk barndom. Ikke bare påstår han at han ble offer for kadaverdisiplin på barnehjemmet og guttehjem, men også sviktet av systemet da han trengte det som mest.
Trond Johnny Ringdal ble født 4. mai 1948.
- Mor hadde meg hos seg det første halve året. Men etter sterkt press fra en metodistmenighet gikk hun med på at jeg skulle bortadopteres. Samtidig ble hun sendt ut som misjonær til Afrika og Madagaskar.
- Jeg ble sendt til et barnehjem sammen med min bror. Dette ble drevet av metodistkirken. Det første jeg husker fra barndommen min er at vi ble pyntet og stilt på rekke. Det kom flere voksne som skulle plukke oss ut, og bli våre nye foreldre. Det ville ikke jeg, for jeg hadde allerede en mor! Det eneste jeg ville var å komme hjem til henne. Derfor slo jeg meg fullstendig vrang hver gang dette skjedde, og ble aldri adoptert bort, forteller Trond stille.

Fratatt gave

I Tronds sinn er det også en annen historie som har brent seg fast. Også denne opplevde han på barnehjemmet. Han og broren hadde fått tilsendt pakke fra en fetter som seilte. Pakken var sendt fra Amerika, og lille Trond gledet seg fælt til å pakke ut denne på julaften, sammen med noen få andre pakker som familien hadde sendt ham.
- Broren min fikk sin, men så heldig var ikke jeg. Det viste seg nemlig at en gutt som het Rolf ikke hadde fått noen pakke, og dermed rev de ansatte av merkelappen på min amerikapakke og gav den til ham. Jeg reagerte med sinne, og kastet den fjernstyrte bilen i veggen, og tråkket på den etterpå. Dermed ble de ansatte sint på meg, og tok meg i arma og plasserte meg i en mørk kjeller som straff. Dette var min julaften, minnes han.
Da Trond var fem år fikk broren komme hjem til mor. Hun hadde skaffet seg en liten ettroms leilighet, men hadde ikke lov å ha mer enn ett barn boende der.
- Hver gang jeg spurte fikk jeg greie på at dersom jeg var snill, skulle jeg få komme hjem neste år.

På skolen i kjole

Trond var blitt sengevæter som liten gutt. Han hadde bare ett sett med klær som han ble satt til å vaske selv. Disse rakk ikke alltid å bli tørre til dagen etter. Dette resulterte i at Trond ble sendt på sin aller første skoledag i kjole.
- Første skoledagen ble jeg kledd i kjole, og det resulterte i at jeg ikke møtte opp på skolen til den tiden jeg skulle. På nabogården bodde noen snille mennesker som lånte meg gutteklær, og da trasket jeg til skolen i disse. For dette ble jeg selvsagt straffet på ny, minnes Trond.
Det var vanskelig å være liten gutt som bare hadde mor i tankene.
- Til slutt savnet jeg mor så fælt og hadde det så jævelig at jeg rømte. Letemannskapet fant meg sovende under ei gran, og så bar det tilbake til barnehjemmet - og straff igjen.
Senere rømte Trond atter en gang. Han ville fremdeles hjem til mor, og tok toget alene fra Oslo til Moss i en alder av åtte år. Han fant ikke frem til leiligheten som moren bodde i, og satte seg til slutt på kirketrappa og gråt. Her ble han funnet av noen som hadde vært på kino, og levert til politiet.
- De tok meg med til mor. Hun var ikke glad for å se meg, og spurte meg bare hva for slags tull jeg hadde funnet på nå, og at hun ikke kunne ha meg der. Jeg kom ikke engang inn i leiligheten hennes, minnes Trond sårt.

Hjem igjen

Åtteåringen måtte overnatte på politistasjonen. Dagen etter fulgte politiet guttungen tilbake til barnehjemmet.
En stund senere kjøpte mor til Trond en gammel jernbanevogn og hun hentet Trond hjem fra barnehjemmet.
- Det gikk greit i begynnelsen. Etter skoletid var jeg alene hjemme, og dette førte til at jeg begynte å vanke sammen med eldre gutter. De brukte meg til å knuse ruter, slik at de kunne begå innbrudd. Dermed ble jeg tatt, og min kriminelle løpebane var begynt. Første gang jeg satt i fengsel var jeg bare ni år gammel, sier Trond og minnes glattcella med gru.
Til slutt orket ikke Tronds mor mer. Hun ble enig med barnevernet og politiet, og sendte ham et guttehjem. Oppholdet på Varna offisielle skole skal ha blitt starten på et nytt mareritt for Trond.
- Til å begynne med var dette et hjem for gutter mellom 7 -21 år. Allerede i løpet av de første ukene ble jeg voldtatt av to gutter flere ganger. Det var helt ubeskrivelig, og har satt dype, vonde minner i sinnet mitt, sier han og ser ned i bordet.
Resten av Tronds livshistorie er heller ikke pen. Fra han var 16 - til han var 30 år var livet et sammenhengende dop-helvete. Han var ut og inn av fengsel, gjorde brekk på lensmannskontor og offentlige kontorer, begikk ran, og stjal biler.
De siste 28 årene har Trond levd et anstendig liv i Åmli. Han har bodd sammen med Aina i 28 år, og vært gift med henne de fire siste av dem.