Mork: – Kulturminner i Mosseskogen trues av hogst

– All hogst i Mosseskogen må stoppes inntil det er laget en forvaltningsplan som gir grunneier rammer for hvor det kan hogges uten å skade kulturminnene og biologisk mangfold, mener Mork.
Han vil fremme et muntlig forslag om dette i møtet til Miljø og samferdselsutvalget (MISA) mandag.
I fjor hadde Moss Avis en rekke artikler om Naturvernforbundet og lokale velforeninger, som var bekymret over hogst i Mosseskogen. Også de var redde for at fornminner kunne bli skadet og biologisk mangfold gå tapt.
– Det er denne typen konflikter vi ønsker å unngå for fremtiden, forklarer Mork om bakgrunnen for forslaget.
Han legger til at hogst gjerne foretas om vinteren når det er tele i bakken. Derfor vil han ha på plass et midlertidig hogstforbud nå, før vinteren setter inn.
– For Venstre dreier dette seg om så store kulturverdier at det vil være en forsømmelse om Moss kommune ikke griper inn nå, sier Mork.
Erik Roth Nilsen (Ap), leder av MISA, sier at hensynet til vern av kulturminner og biologisk mangfold må veie tungt.
– Men jeg vil høre hva skogbruksforvaltningen for Moss, Rygge og Råde mener om Morks forslag før jeg tar stilling til det, sier Roth Nilsen.

Kommuneplan

Nå starter revideringen av den overgripende kommuneplanen for Moss. Roth Nilsen mener at den må få et omfattende avsnitt om kulturminner og bevaring, både i Mosseskogen og i resten av byen.
Varaordfører Knut Lindelien (SV) synes forslaget fra Mork høres ut som en god idé.
– Dette er nok noe vi bør se på. Men det er et vanskelig område. På den ene siden berører dette privat eiendomsrett. På den andre siden handler det om behovet for å ivareta friluftsområder for allmennheten. Det er opplagt at det kan bli interessemotsetninger i denne typen saker, sier Lindelien.

Betenkt

Tage Pettersen (H) deler i utgangspunktet Morks bekymring for kulturminnene i Mosseskogen. Men han tror at grunneieren klarer å drifte Mosseskogen på en forsvarlig måte og vil ikke ha noe hogstforbud der.
– Grunneier må ha rett til å drifte skogen slik skog skal driftes. Jeg vil heller snu saken på hodet og si at vi må fremskynde arbeidet med å lage en kulturminneplan for Mosseskogen, sier Pettersen.
Erlend Wiborg (Frp) synes forslaget om hogstforbud høres overilet ut:
– Frp er opptatt av å ta vare på kulturminner. Eventuelt vil vi se på visse begrensninger innen hogst, men vi vil ikke ha noe forbud.

Tror det fins enda flere kulturminner i skogen

Fylkeskonservatoren anser kulturminnemiljøet i Mosseskogen for å være svært viktig.

Etter all medieomtalen av hogsten i Mosseskogen i fjor valgte fylkeskonservatoren å lage en foreløpig vurdering av områdets kulturverdi.
– I området er det registrert en rekke automatisk fredete kulturminner, heter det blant annet i vurderingen.
De fredete kulturminnene består av fem gravminner i form av gravrøyser, en hellekiste, to hellere, fire boplasser fra steinalderen, en hulvei og to kullminner.
På østsiden av Mosseskogen ble det funnet flere områder som fylkeskonservatoren anser for å kunne inneholde boplasser fra steinalderen.
Av nyere tids kulturminner trekkes blant annet Gamle Kongevei og “Retterstedet” frem. Sistnevnte navn skriver seg fra henrettelsen av postrøveren Brede Nord, som i 1815 og 1816 røvet posten mellom Moss og Fredrikstad.

Fylkeskonservatoren mener det er svært sannsynlig at det fins flere automatisk fredete kulturminner i Mosseskogen som ennå ikke er kjent.
– Det er svært uheldig hvis hogst forårsaker skader på kulturminnene. Det er uheldig at man ikke har foretatt en grundig kulturhistorisk registrering av området, anfører fylkeskonservatoren.
– Skjemming av kulturminner kan føre til anmeldelser for brudd på Kulturminneloven, legger fylkeskonservator til.