Moss Avis brøt god presseskikk

Saken ble presentert i Moss Avis med tittelen: "Frifunnet" fordi han er ressurssvak.
Kjennelsen fra PFU lyder:
Klageren er den omtalte i en straffesak som Moss Avis refererte. Klageren påklager via advokat, og anfører at Moss Avis gir en uriktig og usaklig framstilling idet avisen i tittel og ingress skriver at klageren er "'frifunnet' fordi han er ressurssvak". Klageren påpeker at frifinnelsen skyldtes mangel på bevis, ikke ressurssvakhet. Klageren reagerer også på at slike personlige forhold framheves i tittelen. Videre synes klageren det er irrelevant at avisen nevner at han også er siktet for en brannstiftelse, en omtale han videre mener identifiserer ham, ettersom mange kjenner til brannsaken og knytter den til hans person. Dessuten føler klageren seg forhåndsdømt, siden det i artikkelen ikke opplyses at dommen er anket.
Moss Avis avviser å ha begått noen presseetiske overtramp, men innrømmer at tittelen kunne vært mer presis, og at anførselstegn ikke bør benyttes i titler. Avisen forklarer imidlertid at anførselstegn er brukt for å vise at tittelen er skrevet under reservasjon. Videre oppgir avisen Moss tingrett som kilde, og hevder det er dekning for ingressen i stoffet. Avisen mener også at det i straffesaker er relevant og helt vanlig å omtale tidligere dommer og andre siktelser, og påpeker at det ville innebære ny praksis om man ikke skulle omtale dommer før ankefristen var gått ut. Dessuten understrekes det at klageren er fullstendig anonymisert i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Moss Avis var i sin fulle rett til å omtale straffesaken, og ser ingen spesielle presseetiske problemstillinger i det at avisen også omtaler tidligere dommer knyttet til klageren. Utvalget kan heller ikke se at domfelte er identifisert noe sted i artikkelen.
Utvalget merker seg videre at Moss Avis erkjenner at tittelen i den innklagde artikkelen er noe upresis, og at anførselstegn i titler generelt ikke bør benyttes. Utvalget finner imidlertid at bruken av anførselstegn ikke er det presseetisk mest problematiske ved tittelen og ingressen. Etter utvalgets syn er det presseetiske spørsmålet om det er akseptabelt å benytte en slik konstaterende form som Moss Avis har gjort ved bruken av "fordi", ettersom dette antyder en årsakssammenheng mellom "frifinnelsen" og det at klageren skal ha nedsatte kognitive ressurser. I denne sammenhengen vil utvalget generelt minne om den særlige vekt man bør tillegge overskrifter, henvisninger og andre inngangselementer, ettersom man kan anta at publikum ikke alltid leser hele teksten, som gir en mer utfyllende forklaring.
Så langt utvalget kan se, har Moss Avis ikke noe sted i brødteksten underbygget påstanden i tittelen og ingressen om en sammenheng mellom frifinnelsen og klagerens ressurser. Årsaksforholdet framkommer heller ikke av rettsboken. Utvalget finner derfor at klageren tilstrekkelig har godtgjort at han ikke ble frifunnet fordi han er ressurssvak, men fordi retten ikke fant det bevist at han hadde handlet i henhold til tiltalen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: "Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet".
Moss Avis har brutt god presseskikk.