STOLT SKIP: "Nordvard" seilte som fraktskip på De syv hav før tyskerne kapret skipet i Det indiske hav i september 1940. De allierte svarte drøye fire år senere med å senke forsyningsskipet da det lå for anker i Mossesundet. (Billedrettighet: Norsk Skipsvrak Arkiv/Erling Skjolden)

Kjøp bilde

"Nordvard"s vei mot bunnen

MS "Nordvard" ligger i Mossesundet og lekker olje. Her er historien om skipet og hennes dramatiske endelikt, som kanskje kostet så mange som 116 menneskeliv.

ANKER: Stein Stavdahl Paulsen hentet i 1995 opp det ene av "Nordvard"s to ankere og plasserte det tre tonn tunge monumentet – med hakekorset intakt – utenfor det tidligere bedehuset Emmaus i Larkollen. (Foto: Torgeir Snilsberg)

Kjøp bilde

"Nordvard" ble sjøsatt fra Kockums Mek. Verkstad i Malmø i april 1925, og i august samme år ble skipet overlevert reder Lauritz Kloster i Oslo.
Frakteskipet var av stål og målte 116 x 16,5 x 7 meter. Den første turen skulle gå nordover til Arkangelsk, men utenfor Kopervik grunnstøtte skipet og måtte returnere til verftet. Etter dette fraktet "Nordvard" vellykket varer over hele verden. Også som alliert hjelp etter at krigen brøt ut – men da under dekknavnet "Vestvard".
Dekknavnet hjalp imidlertid ikke. 16. september 1940 ble skipet med kaptein Henry M. Hansen kapret i Det indiske hav, sydøst av Madagaskar, av det nesten dobbelt så store tyske hjelpekrysseren "Penguin" med kaptein Felix Kruder på kommandobroen.
"Vestvard" hadde ikke radio om bord og var lastet med hvete som skulle fra Bunbury i Australia til Port Elizabeth på Sør-Afrikas østkyst.

Fangetransport

Tyskerne hadde hatt krigssuksess i dette farvannet i flere dager og hadde kapret og senket flere britiske og norske skip.
189 fanger var om bord på "Penguin" som en følge av toktet. Og bortsett fra ti hardt skadde briter, ble fangene overført til "Vestvard". 19. september førte den nyslåtte tyske kaptein Neymeyer "Vestvard" i retning Kapp det gode håp på Afrikas sørspiss og seilte opp til franske Bordeaux, hvor de ankom 22. november.
Her ble både "Vestvard" og en rekke andre tyske skip angrepet av allierte flystyrker. En rekke skip gikk ned, men "Vestvard" ble ikke truffet. Denne gangen.
De norske fangene ble for øvrig sendt tilbake til Norge i mai 1941 med det tyske skipet Donau, etter flere måneder i tyske fangeleirer.

Militærtjeneste

"Vestvard" ble bygget om, navnet ble vasket vekk og navnet "Nordvard" tatt i bruk igjen. Skipet fungerte etter dette som forsyningsbåt for tyske ubåter og mindre marinefartøy.
I desember 1944 kom skipet til Mossesundet, lastet med torpedoer og luftvernskyts.
Natt til 29. desember var det imidlertid slutt.
– Det var en stjerneklar natt og månen lyste nesten som en sol, fortalte mossingen Odd Palmquist i et intervju med Moss Avis i 2003.
Palmquist jobbet i motstandsbevegelsen, men han var også medlem i sanitetsgruppen "Det sivile luftvern". Da flyalarmen gikk, hev han seg på sykkelen hjemme på Kambo og syklet mot basen i kjelleren på Helly Hansen-fabrikken på Høyenhall. Han måtte søke ly ved cellulosen (Peterson) på grunn av de alliertes flyenes voldsomme bombing og tyskernes svar, før han syklet videre til Nyquistbakken, mellom Pizzarelli og kirkegården, hvor han igjen måtte legge seg ned på bakken i all krigsstøyen.

Kjempesmell

Herfra kunne Palmquist se flyene, tomotors mosquito jagerbombere fra britenes Royal Airforce, mot den klare stjernehimmelen over Moss.
– Plutselig hørte jeg et øredøvende smell og var sikker på at ceullosefabrikken ble bombet. I noen sekunder kunne jeg se en kraftig gul stikkflamme som gikk høyt til værs ved fabrikken, og jeg visste at noe alvorlig hadde skjedd, fortalte en tydelig beveget Odd Palmquist for fire år siden.
Fra Helly Hansen ble han sendt ned til Sund- bryggene sammen med 8–10 andre fra sanitetsgruppen.
Et forferdelig syn møtte dem.

Likene fløt

– Mange døde kropper fløt i vannet, og vår oppgave var å samle sammen de døde og se etter levende, mintes Palmquist om natten som preget ham siden.
Én av kollegene satte seg på en kasse og kastet opp. Odd Palmquist var derimot med på å bære lik. Mange like. Hvor mange, husket han ikke i 2003. Men han mintes stabler av døde kropper som ble samlet i det som nå heter Kirkeparken videregående skole.
Mossinger som var vitner til senkingen fortalte at de unge tyskerne i dødskampen ropte på sine mødre – "mutti, mutti!" – før det iskalde vannet tok dem og alt ble stille.
I ettertid er det hevdet at alt fra 37 til 116 tyskere omkom eller var ble meldt savnet etter "Nordvard"s forlis. Det eksakte tallet får vi nok aldri.
De allierte flyene var egentlig på jakt etter den tyske krysseren "Köln" denne natten. Flyene fant ikke "Köln", men fant og senket i stedet "Nordvard" i Mossesundet, tankeren "Holmengraa" nord for Horten, samt ubåten "U-735" – i tillegg til at skadet troppetransportskipet "Angamos" i Mossesundet og ubåten "U-682".
For Moss' del er historien om "Nordvard" ennå ikke slutt – det fikk vi et nytt, uvakkert og illeluktende bevis for denne uken.
175 tonn olje antas å være i vraket. Og med mindre det nå renskes opp én gang for alle, vil Mossesundet ventelig få nye små og store utslipp fra "Nordvard" i mange år fremover.
Kilder:Moss Avis, Norsk Skipsvrak Arkiv, www.kystverket.no, www.naval-history.net, www.varvshistoria.se, www.skovheim.org, www.warsailors.com.
torgeir. snilsberg@moss-avis.no
Tlf. 69205026

 

På forsiden nå