Nyttårsforsetter som går rett vest
Vi har vel alle vært der: «fra og med i morgen skal jeg begynne å trene mer og jeg skal bare spise sunn mat!» Vi vet vel også hvor til helvete det som regel går? All respekt til dere som faktisk blir tynne, pene, spreke og sterke, jeg tar av meg lua for dere. For oss andre er det derimot for det meste sorgen.
Nyttårsforsetter er egentlig bare teit, og søndagsplaner også. «fra og med mandag skal jeg ikke spise mer sjokolade.» Dermed bruker jeg hele mandagen på å tenke på at jeg i hvert fall ikke skal spise sjokolade, og plutselig virker det som om hele verden konstant går rundt med hver sin sjokoladeplate. Kjenner du følelsen? Jeg krysser fingrene for det! Øyeblikket jeg kommer hjem etter en lang skoledag med sjokoladespisende vesener på alle kanter, flommer brått huset over av sjokolade også.
Idé jeg åpner inngangsdøra kommer sjokoladeplate på sjokoladeplate flytende over dørterskelen. Nå ser du vel for deg en pen, liten bekk av sjokolade? Da kan jeg meddele at du tar grundig feil! Dette var mer som Berit i vill sving, du så selv bildene på TV. Forestill deg at bølgene er byttet ut med sjokolade, og du har synet som møtte meg denne mandagen. Avholdet hadde da holdt i nærmere femten timer, og det måtte jeg selvfølgelig feire med en liten sjokoladebit. For en liten bit kunne da ikke skade? Før jeg, eller noen andre i rommet viste ordet av det hadde en sjokoladeplate forsvunnet ned i gapet. Svupp sa det, også hoppet den ned i gapet mitt. Det var ikke mye jeg kunne gjøre.
Dermed var vi over på nyttårsforsettet om å trene mer og spise sunt. Andre del av forsettet forsvant like fort som sjokoladeplaten. Dermed står jeg igjen med «trene mer.» Lett match, tenker jeg for meg selv og løper av gårde på løpebåndet. Men har du nesten druknet i sjokolade og i tillegg fått en sjokoladeplate tredd ned halsen, tar det ikke lang til før hele kroppen sier stopp. Dermed bestemmer jeg meg for heller å gjennomføre en styrkeøkt på høyde med Petter Northug og Therese Johaug sine.
Dessverre lar ikke sjokoladeplaten og sitt-ups seg kombinere så godt. Lite hjelper det at kjekk 1, 2 og 3 står og flekser musklene sine tre meter bortenfor. De står der og ser ut som en gjeng bjørner, mens jeg selv føler meg som en liten sel der jeg ligger og kaver. «jaja,» tenker jeg for meg selv og drar hjem. Jeg får heller trøste meg med en liten sjokoladebit, for i morgen er det jo en ny dag. Ny dag, nye muligheter, smiler jeg fornøyd for meg selv mens dagens andre sjokoladeplate sklir ned i den umettelige dessertmagen.
