Omvendt psykologi
Nordmenn er en særdeles kravstor folkegruppe. 37 prosent av landarealet vårt er dekket av skog. På tross av dette importerer vi teak fra alle verdens hjørner til å pryde verandaen vår i en form av en klappstol. For nordmannen i klappstolen av teak blir det altfor lite sol på den norske verandaen, så nordmannen reiser like gjerne ned dit teaken gror.
Nordmenn er ikke bare kravstore når det kommer til sol og verandastoler, men også når de ser seg selv i speilet. Vi skal følge lavkarbodietter og trene oftere enn kollegaene våre på spenst. Vi kommer aldri til å sette så høye krav for oss selv i 2012 som vi gjorde da klokka slo tolv for fem dager siden. Denne uken skal forsettene settes til livs og julemiddagen skal gravlegges.
Personlig har jeg alltid klart meg bra gjennom julegildet og de massive vollene med mat. Julemiddagen har satt et så stort inntrykk i både mage og sinn, at jeg ikke har orket å kaste meg på mattoget igjen verken 1., 2. eller 3. juledag. Så skjedde det noe i 2011. Jeg har verken fått bredere skuldre eller mer plass til julemat, men på en eller annen måte har trenden min snudd og jeg spiser nå julemat som om jeg var nissefar selv.
Denne konstante lysten på mat har fortsatt inn i nyåret, til glede for besteforeldre som alltid har en kransekake på lur. Nå roper kroppen min «næring!» og hver julesang eller nyttårsrakett er som en alarm som vekker magen min og sier det er tid for frokost. Problemet med å ta med matlysten inn i 2012 er at samfunnet nå, fra alle kanter og aviser, roper «topp 10 dietter» og «hvordan få flat mage». Det siste magen min tenker på fem dager etter en forrykende kalkunfest er at den ønsker å bli flat. Med en slik dårlig innstilling kjære mage, blir du heller ikke det.
Det er jo kjent at magen, og kroppen generelt, ikke vet hva som er best for deg. De eneste som tidligere har erstattet hodet mitt og geleidet meg gjennom livets strabaser og matvoller er foreldrene mine. Dette har de gjort på godt og tradisjonelt vis: med omvendt psykologi. «jeg er sikker på at du ikke klarer å løpe rundt huset», «er du stor nok til å spise sopp da?» og «grønnsaker er bare for store barn» er klassikere i ethvert hjem.
Jeg er nå dessverre blitt et stort barn, og som myndig er jeg nå nødt til å lure meg selv. Nyttårsforsetter har dessverre for vane å ikke vare lenger enn til nyttårsforretten, så her trengs det store mentale salver for å kickstarte nye trender og mønstre i min atferd og fôringsplan. Så Sverre: «Jeg er sikker på at du ikke klarer å løpe rundt huset i en time. Forresten, flat mage er bare ment for dem som går på idrettslinja. Sit-ups kan du gjøre når du blir eldre.»
