Skrikende behov for leseopplæring

– Et viktig skritt i riktig retning, sier inspektør Gerd Louise Molvig ved Malakoff videregående skole i Moss.
Pengene skal gå til tiltak rettet mot elever med svake resultater på kartleggingsprøver, og til å teste ut et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen.
– Det er bra at noen av disse pengene skal brukes allerede i ungdomsskolen. Ungdomsskolen er blitt altfor teoretisk, nesten som et «minigymnas». Jeg har tro på at et nytt, praktisk fag på ungdomsskolen kan bidra til å forebygge at elever blir skoletrøtte på videregående, sier Molvig.

Kan ikke lese

Men hun etterlyser mer penger til å hjelpe elever i grunnskolen som har lese-og skrivevansker (dysleksi).
– Vi opplever at en del elever på yrkesfag har store problemer med å lese en tekst. Flere av dem har lese-og skrivevansker, men har ikke fått god nok hjelp i grunnskolen med disse problemene. Resultatet blir at mange elever er umodne, umotiverte og svake i teorifag når de begynner på videregående, sier hun.
Hun mener at en del elever ikke har kompetanse nok fra grunnskolen til å klare seg på videregående. Dette tror hun blant annet skyldes at grunnskolen har for få ressurser til å gi tilstrekkelig oppfølging til elever med lese-og skrivevansker.
– Forskning viser at det er viktig at barn med lese-og skrivevansker får hjelp så tidlig som mulig. Derfor bør det settes av mer penger til dette allerede fra småskolen. Det tror jeg vil være et viktig bidrag for å legge til rette for at flere skal kunne fullføre videregående opplæring, sier Molvig.
Hun sier dette om hvorfor det er så viktig at flest mulig fullfører videregående:
– Det fins ikke jobber i dag til folk som ikke har videregående. Faller du ut av den videregående skolen, havner du bakerst i køen på arbeidsmarkedet. Og da er det også stor fare for at du etter hvert også faller ut av samfunnet generelt.
Malakoff har de siste årene hatt ekstra stort fokus på å fange opp elever som er i faresonen for å droppe ut av videregående. Skolen har et eget nettverksprosjekt for dette, som har gitt gode resultater.
– Det handler om at elevene blir sett. Elever i faresonen får møter hver 14. dag med rådgiver, kontaktlærer og oppfølgingstjenesten. Sammen prøver vi å finne ut hva elevene sliter med, og hvordan vi best kan hjelpe dem til å fullføre skolen. Elever som strever med teorifag kan for eksempel få til- bud om noe mer praksis ute i bedrifter. Vi bruker også mye mer tid nå enn før på å differensiere undervisningen, sier Molvig.

Publisert onsdag 14. oktober 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 14. oktober 2009 kl. 00:00.