Stryk-forslag blir positivt mottatt

Frem til valget for åtte år siden kunne du som velger påvirke både positivt og negativt. Du hadde anledning til å kumulere, det vil si å løfte en kandidat frem ved å gi ham eller henne et kryss og dermed en ekstra stemme. Eller motsatt: Du kunne sette en strek over navnet til personer som du av én eller annen grunn ikke ville ha med i styre og stell i kommunen din.

Stort flertall

Men fra og med kommunevalget i 2003 var det slutt på muligheten til å stryke kandidater. Nå ligger det imidlertid an til at ordningen blir gjeninnført. Et forslag Per-Kristian Foss og Jan Tore Sanner (H) får støtte av både H, Ap, Frp og SV. Dermed er det liten tvil om at det blir vedtatt i Stortinget om et par uker.
Og gjeninnføringen av stryk-ordningen får ikke strykkarater av ordførerne i mossedistriktet. Iallfall ikke av Paul-Erik Krogsvold (Ap) i Moss:
– Nei, det synes jeg er helt ålreit, sier han.

Påvirkning – En slik ordning vil, etter min mening, gi velgerne enda større muligheter til å påvirke valgutfallet, utdyper han.
– Er det ikke en fare for at strykningene vil ramme unge kandidater og i særlig grad kvinner?
– Jeg ser det som en viktig del av demokratiet av velgerne får gi sine oppfatninger til kjenne, enten det er i positiv eller negativ retning, sier Paul-Erik Krogsvold.

Ikke redd Omttrent samme synspunkter gir de uttrykk for, både Inger-Lise Skartlien (Ap) i Rygge, John Ødbehr (H) i Vestby og Håvard Jensen (Frp) i Hobøl.
– Jeg er ikke spesielt redd for at unge listekandidater og kvinner skal bli rammet særlig hardt. Ved valget i Rygge i år så vi for eksempel at unge Fredrik Punsvik (H), Hege Solberg Sandtrø (H) og Anne Rehman (SV) ble løftet frem og slett ikke "trykket ned", sier Skartlien.

Ser faren Men J ohn Ødbehr er ikke uten motforestillinger.
– Rent prinsipielt er det bra at velgere skal kunne "straffe" i tillegg til å "belønne". Men jeg ser også hva faren for å bli strøket fra listene kan få å si for rekrutteringen til lokalpolitisk arbeid. Dette kan føre til at potensielle kandidater vegrer seg for å stille opp, sier han.

"Smilefjes" Håvard Jensen i Hobøl er derimot udelt positiv til forslaget fra Foss og Sanner.
– Det er helt flott at vi ikke lenger skal begrenses til å dele ut "smilefjes". Det er altid en grunn til at kandidater blir strøket, sier Jensen, som mener at ordningen bør innføres også ved stortingsvalg.
Kjell Løkke (Ap i Råde er den av de seks ordførerne våre som tydeligst tar avstand fra den foreslåtte nygamle ordningen.
– Vi sliter med rekrutteringen allerede. Og jeg tror vi skal være forsiktige med å innføre tiltak som kan gjøre det enda mindre fristende å drive politisk arbeid. Det kan være tøft for en fersk kandidat å stå på en fjerde- eller femteplass og oppleve en rekke brutale strykninger, sier Løkke.

Positiv Heller ikke ordfører Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) i Våler klarer å mobilisere særlig entusiasme for forslaget.
– Jeg har ingen sterke følelser. Men generelt mener jeg at det må være bedre å være positiv og gi en ekstra stemme til den som fortjener det, enn å stryke én man ikke har noe til overs for, svarer hun.
– Omtrent samtlige partier i Våler hadde problemer med å skaffe kandidater ved årets valg. Og det å bli strøket kan føles så belastende at man kvier seg for å stille opp på nytt, sier Kjerstin Wøyen Funderud til Moss Avis. n