Reagerer: – Hvem gjør sånt, undrer bonde Knut Magne Helland som fikk flere telefoner onsdag morgen om hakekorsene på Grevlingenjordet i Son.
Kjøp bildeTagget hakekors på halmballene på Grevlingenjordet
Bonde Knut Magne Helland liker dårlig at uvedkommende har tagget hakekors på halmballene på Grevlingenjordet.
Signatur: Vedkommende har også tagget en personlig hilsen på halmballene.
Kjøp bilde– Det må ha skjedd tirsdag kveld. Jeg fikk flere henvendelser fra folk i morgentimene onsdag, sier bonden på Sletta gård.
– Hakekorset tilhører en mindre hyggelig fortid og jeg føler meg ikke så sikker på at de som har gjort det, kjenner rekkevidden og historien. Uansett er det ikke hyggelig.
Nytter ikke
Helland er ikke sikker på om skal anmelde forholdet.
– Jeg kommer vel ingen vei med det, men vil fjerne halmballene så fort som mulig. Dette er ikke bra. Samtidig har flere av ballene en signatur som noen kanskje kjenner igjen?
Sliter
Sletta gård ligger midt i et pressområde og merker det.
– For et par år siden hadde noen stukket hull på innpakningen og det er alvorlig for oss. Plasten sørger for en hermetisk prosess. Foret mugner dersom det går hull.
Ber folk tenke
Sletta gård merker også stort press i form av alle turstiene og folk som bruker området mye.
– Det er viktig at folk er oppmerksomme på at dette er et matfat og ingen lekeplass.
Halmballene veier fort borti 400 kilo og kan være farlige nok hvis de begynner å rulle. Nå skal jeg få tatt inn halmballene så fort som mulig, men det er verdt å gjøre oppmerksom på faren likevel.
Hundebæsj i maten
Helland er heller ikke udelt glad for all hundeluftingen på jordet.
– Mange hundeeiere kaster pinner som etterpå blir liggende igjen. Det samme gjør møkka etter hundene, og det man skal tenke på da, er at dette ligger igjen i matfatet til dyra. Når vi slår graset, pakker dritt og pinner seg inn i foret og hestene blir syke. Det er klart at slikt får konsekvenser, sier Helland og ber folk tenke seg grundigere om når de ferdes.
Handler om tillit
– Vi har fått mange flotte turstier og idrettsanlegg i omårdet rundt Sletta gård. Brukt med litt omtanke, kan dette gå bedre enn i dag, sier Helland og avslutter:
– Vi er veldig sårbare. Dette handler om tillit, og om forholdet til privat eie i et mye brukt område.