FrP og Høyre har ulikt syn på Melløs-kostnadene

De reelle kostnadene for oppgraderingen av Melløs stadion er nå stipulert til å bli drøyt 47 millioner kroner. En sum som noen mener man kunne ha bygget nytt Melløs Arena for.

– Det er galskap at bystyret har valgt å bruke nærmere 50 millioner kroner på å ruste opp det gamle anlegget. Ved å bygge nytt kunne kommunen ha sluppet unna med 30 millioner, sier Frp-leder Erlend Wiborg.

– Dette er konsekvensen av at det har gått prestisje i saken for alle andre partier enn Fremskrittspartiet og Venstre. De andre partiene har ikke vært i god nok dialog med næringslivet, og de har derfor ikke vært villige til å se hvilke penger næringslivet kunne ha gått inn med.

– Med et Melløs Arena ville vi ha fått en anlegg i privat eie, som kommunen bare skulle være leietager til. På Melløs stadion må kommunen koste all ombyggingen og alt av fremtidig vedlikehold, sier Wiborg.

– Ikke noe valg

– Jeg kan ikke se at vi har hatt noe valg. Jeg har ikke sett noe regnestykke på at det ville være mulig å reise et nytt stadion til 47 millioner. Dersom et nytt stadion ikke ville ha blitt fullfinansiert ville kommunen ha stått i fare for å måtte drifte både det gamle og det nye stadionet. Det ville ha ført til en altfor stor økningen av driftskostnadene. Og det har vi ikke økonomi til, sier Høyre-leder Tage Pettersen.

– Og til dem som spekulerer i at vi kunne ha fått et nytt stadion til den samme prisen, vil jeg si at man da bare snakker om en liten del av et nytt Melløs Arena, legger Pettersen til.

Opp til politikerne

De store kostnadene ved å bygge om Melløs stadion vil også få konsekvenser for øvrige idretters anleggsbehov og behov for driftstilskudd i Moss fremover.

I gårsdagens avis sa kommunalsjef Bjørn Olavesen at han ikke vil anbefale kommunen å øke innsatsen på idrett.

– Hva synes dere om et slikt utspill?
– Det vil være en politisk beslutning, og jeg tror ikke klubbene vil bli så mye berørt. De fleste anlegg eies og drives av klubbene. 95 prosent av anleggene som er reist i Moss siden midten av 70-tallet er realisert av klubbene, i samspill med kommunen og næringslivet.

– Dette er en god ordning som sørger for optimal bruk og en bedre ansvarsfølelse for anleggene. Det er blant annet ishallen et godt eksempel på, sier Tage Pettersen.

– Jeg ser jo utfordringene til Olavesen. Når man binder opp 50 millioner til ett anlegg blir det jo mindre penger igjen i potten til andre anlegg, sier Erlend Wiborg.
– Og med den økonomiske situasjonen kommunen er i, tror jeg ikke det vil komme mange nye idrettsanlegg fremover.
– Når det må kuttes innen pleie, omsorg og skole så er det lite penger å ta av, sier Wiborg.

Publisert fredag 18. juni 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 18. juni 2010 kl. 09:45.