Gå til sidens hovedinnhold

120 km/t som fartsgrense på motorveier for å spare 1,4 sekunder per km?

DEBATT

110 km/t på motorveiene er nok. Å øke den høyeste tillatte farten på enkelte motorveistrekninger til 120 km/t har mange minussider: mer støy og luftforurensning, flere og alvorligere ulykker. En tidsgevinst på 1,4 sekunder per bil per kilometer motorvei, som Vegvesenet har beregnet, oppveier ikke dette. Forslaget, som trolig snart kommer opp i Stortinget, må avvises.

FrPs hjertesak er ikke liv laga

FrP’erne Bård Hoksrud og Tor Andre Johnsen ønsker høyere fart på de beste norske motorveiene, leser vi. Dette ligner på noe vi har hørt før: «Regjeringen vil åpne for fartsgrense på 120 km/t der dette gir økt samfunnsøkonomisk nytte og trafikksikkerheten blir ivaretatt,» var en formulering som Fremskrittspartiet fikk inn i regjeringsplattformen som ble utmeislet på Granavolden i januar 2019.

FrP er for lengst ute av regjeringen. Det er på tide også å fjerne ideen om slik fartsøkning fra sakskartet i Samferdselsdepartementet, et departement som lenge ble bestyrt av FrP-statsråder. Nå er det opp til min partikollega, samferdselsminister Hareide fra KrF, å sette foten ned. Han bør lytte til Politidirektoratet som i en uttalelse advarer sterkt mot 120 km/t. De peker på at økte fartsgrenser vil gi økt risiko for ulykker og flere alvorlige ulykker. Også Helsedirektoratet går mot forslaget. Når en leser Vegvesenets utredning, skjønner en hvorfor de går mot.

Statens vegvesens utredning

For å vurdere konsekvensene av å heve fartsgrensen, gjorde Statens vegvesen, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, i 2019 en samfunnsøkonomisk analyse, en systematisk gjennomgang av både prissatte- og ikke-prissatte konsekvenser. Nytte-kostnadsanalyser omfatter prissatte konsekvenser, målt i kroner. For å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, må en også vurdere ikke-prissatte konsekvenser for å se om tiltak totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Den positive konsekvensen er tidsbesparelsen til personbiltrafikken, som er liten per bil, men med stor trafikk blir det oppsummert likevel et betydelig beløp (spart tidskostnad).

På minussiden er det mange punkter:

  • · større utbyggingskostnader for nye motorveger
  • · kostnader med tiltak for å ruste de eksisterende motorvegene for høyere fartsgrense
  • · økte kjøretøykostnader (økt drivstoff eller energiforbruk per km og økt slitasje)
  • · luftforurensningskostnader
  • · ulykkeskostnader ved at tallet på drepte og skadde øker
  • · mister fordelene med sammenhengende og jevne fartsgrenser
  • · ulemper med økte fartsforskjeller
  • · mer negative konsekvenser for ytre miljø
  • o strengere krav til geometrisk utforming gir mindre muligheter for tilpassing til terreng og omgivelser
  • o Klimagass fra vegbygging vil øke
  • o Økt trafikkstøy

Høyere fart, mer støy

Utredningen gjennomgår de fleste konsekvensene grundig, men sier lite om støy. Men Vegvesenet opplyser på sine nettsider at vegtrafikkstøy er den største støykilden utendørs, og årsak til nesten 80 prosent av den totale støyplagen hos befolkningen. Norsk forening mot støy anslår at så mye som halvparten av den norske befolkningen lever i støyomgivelser som representerer helserisiko (økt stress, kort og utilstrekkelig søvn, økt risiko for hjerte- og karsykdommer). Stortinget vedtok i 2007 en nasjonal handlingsplan mot støy. Der ble det satt som mål at andelen støyutsatte skulle reduseres med ti prosent innen 2020, sammenlignet med referanseåret 1999. Fasiten kjenner vi nå: antall støyutsatte har økt med 60 prosent siden 1999.

Jeg bor 500 meter fra E6 i Råde. Selv såpass langt unna motorveien, er støyen derfra plagsom (avhengig av værdraget). Jeg har opplevd hvordan fartsøkningen, først fra 90 til 100 km/t, så til 110 har gitt mer og mer støy og verre vil det bli om fartsgrensa skulle bli satt opp til 120 km/t.

Høyere fart gir ikke bedre måloppnåelse

Statens vegvesens sier at selv om høyere fartsgrense bidrar til måloppnåelse om bedre framkommelighet for personer og gods i de enkelte prosjekt, så kan måloppnåelsen være mye større dersom tilleggskostnaden i stedet brukes til å realisere prosjekter som i seg selv bidrar til mye større forbedring av framkommeligheten.

Tilsvarende som for framkommelighet, spiller det også en rolle for målet om økt sikkerhet at høyere fartsgrense gir større utbyggingskostnader. Konsekvensen av dette er at det tar lenger tid å bygge ut resten av vegnettet med ønsket sikkerhetsstandard, noe som gir enda flere drepte og hardt skadde i trafikken.

De fleste mener at det går fort nok på norske veier

I en undersøkelse, på oppdrag fra Trygg Trafikk, sier 64 % at fartsgrensene er bra som de er. Menn er sterkt overrepresentert på ulykkesstatistikken, men er også mest ivrige etter å ville øke fartsgrensene, særlig de i aldersgruppen 45-59 år. Å etterkomme FrPs og disse mennenes ønsker om mer fart, vil undergrave ønskene til majoriteten av befolkningen og sette liv og helse på spill. Bruk heller veibudsjettet på andre veiprosjekter som vil gi bedre trafikksikkerhet og mer framkommelighet, totalt sett.

Kommentarer til denne saken