Det er liten tvil om at elever og undervisning har lidd under pandemien. I vår forsøkte myndighetene å kompensere for manglende undervisning ved at avsluttende eksamen ble droppet for avgangselevene både på videregående skole og ungdomskolen. Nå er elevene tilbake på skolen og undervisningen er tilnærmet normal de fleste steder. Og godt er det. Men hva med dette skoleårets avgangselever?

Vi som har fulgt disse elevene tett, vet at undervisningen har vært mangelfull – ja til og med helt fraværende i noen fag – i hele forrige skoleår. Nå er de tilbake i vanlig undervisningssituasjon igjen og til våren skal det søkes på videregående skole og på høyere utdanning. Læreplaner er læreplaner – og de skal selvfølgelig følges. Men det virker helt urimelig å stille de samme kravene til disse elevene, som til de som tidligere har hatt fullverdig undervisning opp igjennom alle årene.

For min 10-trinns elev er det spesielt språkfag som har lidd. Skolen har i lengre perioder ikke tilbudt undervisning i dette faget. Og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at elevene har mistet ett års undervisning. Likevel møter de nå en undervisningssituasjon og et kompetansekrav som ikke samsvarer med det nivået de er på. Dette er ikke elevenes skyld. Årets kull er hverken latere eller dummere enn tidligere kull. De bærer nå byrdene av de tiltak myndighetene satte inn for å beskytte oss alle i pandemien.

Jeg er overrasket over at ingen tar tak i dette. At ikke kommunen og myndighetene tar grep. Årets avgangselever har ikke tid til at «det skal gå seg til», deres karakterer i år er grunnlaget får videre utdanning. Vi kan ikke tillate at 2003 og 2006 generasjonen blir pandemiens glemte årskull.