Infrastruktur er ikke nok: Regionens fortrinn er arbeidskraft

Industri og infrastruktur: Kombinasjonen forurensende næringsvirksomhet, bokvalitet og byliv er lite forenelig, skriver artikkelforfatteren.foto:  terje holm

Industri og infrastruktur: Kombinasjonen forurensende næringsvirksomhet, bokvalitet og byliv er lite forenelig, skriver artikkelforfatteren.foto: terje holm

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Aktuell kommentar skrevet av Torodd Hauger, Årefjorden

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerNHO og næringslivet i Østfold har sitt hovedfokus på utviklingen av infrastruktur – bedre veier, jernbane, havner og flyplass. God infrastruktur er selvfølgelig viktig for næringslivet.

Men det er et beklagelig faktum at til tross for at Østfold nå har landets beste infrastruktur, så er det vanskelig å lese utfra sysselsettingsstatistikken at dette har gjort fylket mer attraktiv for næringslivet.

Blant landets fylker er det bare Telemark som har hatt en dårligere sysselsettingsutvikling enn Østfold de siste ti årene.

Verken firefelts E6, ny E18 og flyplass i Rygge bidratt til at fylket har kommet seg opp på statistikken over sysselsettingsvekst. Da er det grunn til å stille spørsmål ved om hva som er årsaken, og om det er andre grep som må til for å få næringsliv til å etablere seg i fylket.

Østfold var tidligere landets industrifylke. Prosessindustrien ga mange arbeidsplasser, men også ulemper i form av forurensninger (lukt, støy osv.).

Selv om mye av prosessindustrien nå er historie, så er fylkets rennommé fortsatt forbundet med dårlig miljøkvalitet. Da blir det viktig å synliggjøre at det har skjedd en omstilling mot et mer miljøvennlig næringsliv og at dette vil fortsette.

Tilsynelatende god

I Moss har politikerne besluttet at de fortsatt ønsker en gods- og containerhavn midt i byen. Begrunnelsen er hensynet til eksisterende næringsliv i og rundt byen – og at dette vil legge grunnlaget for ny virksomhet og arbeidsplasser.

Denne visjonen er tilsynelatende god, men har den ulempen at den samtidig gir signal om at Moss fortsatt ønsker å være en industriby med de miljøulemper det innebærer.

Jeg er usikker på om dette er en god strategi i en tid hvor folk flest er mer opptatt av folkehelse, bokvalitet og tilhørighet til en attraktiv by enn noen gang tidligere.

Kombinasjonen forurensende næringsvirksomhet, bokvalitet og byliv er lite forenelig.

Moss og mosseregionen konkurrerer om arbeidsplassene med andre deler av landet. Vi bør nå innse at god infrastruktur alene ikke er bestemmende for vår konkurranseevne.

Personlig mener jeg vi i større grad bør markedsføre oss på god tilgang på arbeidskraft – og ikke bare på arbeidskraft med industriell erfaring og kompetanse.

I mosseregionen har vi et underskudd på arbeidsplasser for de som er høyt utdannet.

I mosseregionen bor det i dag 2170 yrkesaktive personer med mer enn 4 års utdanning fra universitet og høyskole, mens vi bare har 1506 arbeidsplasser for denne utdanningsgruppen.

Det er med andre ord et underskudd på 664 arbeidsplasser for de med høy utdannelse

Forutsatt at de fleste ønsker å ha kortest mulig arbeidsvei, så bør mosseregionen være et attraktivt sted å etablere bedrifter som trenger akademisk arbeidskraft. Dette bør komme tydeligere fram i markedsføringen av regionen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags