Gå til sidens hovedinnhold

Mobbeprogram ikke nok

Artikkelen er over 14 år gammel

Frps gruppeleder i Moss ønsker på vegne av partiet å innføre mobberegistre i Mosseskolen.

Gruppeleder Erlend Wiborg setter med dette mobbing på dagsordenen, og det trengs jevnlig. For det er slik at på tross av at de fleste skoler i dag har et eller annet mobbeprogram, så er det fremdeles altfor mange elever som får sin skoledag og utdannelse ødelagt av mobbere.
I en kommune et annet sted i Østfold ble fire skoleledere spurt om de hadde et mobbeproblem på skolen. Tre svarte nei. Den fjerde svarte at de nok hadde mobbing, men at de forsøkte å gjøre noe med det. Da elevene på disse skolene ble spurt, svarte elevene ved de tre første skolene at det var et mobbeproblem på skolen, mens på den fjerde skolen syntes ikke elevene at det var noe mobbing.
Dette forteller at man må være villig til å erkjenne at det finnes et problem og man må være villig til å ta tak i det. Det hjelper ikke å skjule seg bak at man har et program mot mobbing, så lenge undersøkelser viser at det fremdeles er elever som blir mobbet og av den grunn gruer seg til den neste skoledagen og får et dårlig utbytte av undervisningen. Noe som igjen vil forplante seg videre i utdannelsen og senere når man skal søke seg ut i arbeidslivet.
Jeg har også vært i kontakt med flere rektorer rundt i fylket som fornøyd forteller at de ligger på rundt syv prosent mobbing. Og siden det ikke er over landsgjennomsnittet, sier de seg fornøyd.
For meg er ikke landsnittet interessant overhodet. For meg er det interessant at det på skolen er syv prosent som forteller at de mobbes. Det er de prosentene som skal være i fokus og det er dette tallet som skal forsøkes redusert hvert år.
Her er det etter hva jeg skjønner noe ulik oppfatning blant skoleledere og lærere. I min kommune Råde vil jeg aldri akseptere at man er fornøyd så lenge det finnes elever som får sin undervisning ødelagt.
Wiborgs utspill har møtt mye motstand. Og selv om Wiborg er en hyggelig mann, får han lite støtte fra meg også. Årsaken til det at jeg har problemer med å se mobbere som en gruppe. For meg er det enkeltindivider med atferdsavvik. Disse avvikene har ulik bakgrunn og opphav og må derfor søkes løst individuelt. Ved å flytte elever får disse elevene enda større oppmerksomhet, og det er jo akkurat det de er ute etter. I stedet for å løse et problem får mobberne i stedet høyere status.
For meg blir det også galt at de skal samle opp prikker og så kalles inn sammen med foreldre. Problemet må gripes tak i når det skjer og foreldresamtalen må finne sted samme dag. På den måten blir elevens oppførsel svært ubehagelig også for foreldrene. De får motivasjon til å anstrenge seg mer rundt problemet og både de og skolen kommer raskere til bunns i hva atferdsavviket har sitt opphav i. På denne måten kan andre kommunale instanser som for eksempel PPT komme raskere på banen. Problemene må tas tak i individuelt da de er ulike og ikke som en kollektiv gruppe. Mennesker er ulike og trenger individuell oppfølgning og tilrettelegging.
I tillegg må oppdagelsesrisikoen øke. Det betyr at skolens ledelse må organisere personalet og skoleområdet slik at ingen områder kan føles trygge for mobberne. I vår teknologiske hverdag har PC og mobiltelefon blitt noe de fleste eldre elever har. Her har foreldrene et stort ansvar i å ha mest mulig kontroll over hva disse skal brukes til og å være klar på hva som ikke er akseptabelt. Grensen for hva som er akseptabelt å ta i mot av meldinger bør ikke være høy og terskelen for å melde fra skal være lav.
Moss Høyres ordførerkandidat Tage Pettersen lanserte Prinsdalsprosjektet som har hatt stor suksess i Oslo. Jeg har selv stor sans for dette opplegget, nettopp fordi fagfolk kommer inn veldig tidlig og behandler problemene individuelt. Dette er et utmerket tiltak som kommunene i Mosseregionen bør skaffe seg mer informasjon om og som de kan samarbeide om. Utfordringen er herved gitt til regionrådsleder Kjell Løkke.

Mobbere er ingen gruppe. De enkeltindivider med atferdsavvik, påpeker Svein Tore Bøe.