Mange gode krefter jobber i dag målrettet for at flest mulig skal fullføre videregående opplæring. Til tross for dette er det for mange av ungdommene våre som i dag avslutter skole eller lærlingetid uten å ha fullført og bestått.

Dette har store konsekvenser for både enkeltindividet og storsamfunnet. For ungdommen vil fullført videregående opplæring være en viktig nøkkel til arbeid, valg- og handlingsfrihet, samfunnsdeltakelse og mulighet til å skape seg et godt liv. Samtidig er økt gjennomføring nødvendig for å møte arbeidslivets behov for arbeidskraft.

Fylkesrådet har store ambisjoner på vegne av våre ungdommer.

Nå legger vi fram forslag til en strategi for at flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring, med mål om at alle skal fullføre innen 2030. Dette er en høy ambisjon, som går lengere enn den nasjonale fullføringsreformen. Her er målet at ni av ti gjennomfører videregående opplæring innen samme tidsfrist. Når fylkestinget forhåpentligvis vedtar denne strategien 29. mars, vil vi ha et solid utgangspunkt å jobbe etter i de tre nye fylkeskommunene – Akershus, Buskerud og Østfold.

Tidligere var det mulig å få varig innpass i arbeidslivet uten videregående opplæring, men nå ser vi en markant nedgang i sysselsetting hos denne gruppen. En vesentlig årsak er at kravene til minstekompetanse i arbeidslivet har økt. Derfor er dagensgenerasjon ungdommer mer avhengige av formell kompetanse, og det er viktig at vi bidrar til at alle fullfører og består videregående opplæring.

Ungdom som står i fare for ikke å fullføre og bestå videregående opplæring er ikke en ensartet gruppe. Selv oppgir de ulike årsaker til at de ikke fullfører, noe forskning også viser. Vi skal beholde dem, samtidig som vi skal arbeide for at de som har falt ut av videregående opplæring skal få muligheter til å komme tilbake for å komme videre.

Med bakgrunn i dette, er en sentral felles satsing som er løftet fram i strategien den såkalte IKO-modellen. Dette er en modell og en metodikk for å identifisere, kartlegge og gi oppfølging til elever som står i fare for å ikke fullføre og bestå, som gir svært gode resultater

Med dette blir det viktigst at vi lykkes med å få elevene til å bli i skolen. Får vi til det, kan vi jobbe med dem mot fullføring, og mange kan etter hvert bygge dette ut til fullført og bestått. Fullføringsreformen, med den medfølgende fullføringsretten, ligger det ligger det godt til rette for en slik tilnærming. Samtidig innebærer de nasjonale målsettingene i fullføringsreformen omfattende bestillinger til fylkeskommunene, noe som forutsetter at satsingene følges av nødvendig statlig styrking av fylkeskommunenes økonomiske rammer.

Strategien løfter fram tre hovedmål. Sammen skal vi følge opp hver enkelt elev systematisk, sikre et inkluderende læringsmiljø og opplæring av høy kvalitet på alle skolens læringsarenaer og styrke helheten i opplæringsløpet og ta et fullføringsansvar for alle ungdommer i og ovenfor opplæring.

Målet vårt er å gi den enkelte best mulig forutsetninger for å få et godt og meningsfylt liv, som individ og som en del av samfunns- og arbeidslivet. Dette krever systematisk lagarbeid og samarbeid mellom alle aktørene innenfor videregående opplæring, i skole og i bedrifter. Det er en stor og kompleks oppgave som vi skal løse - sammen.