Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forventningen når man går inn i salen før en forestilling med A.P.P.L.A.U.S. på Parkteatret er den samme som om man skulle gått inn på Oslo Nye eller Lyceum i London.
Alt ved denne teatergruppen er gjennomsyret av profesjonalitet helt ned til orkesterets oppvarming, og lukten av programbladet.
Legg til et ungdomsensemble som stort sett leverer 100 % og man har en overlegent god kveld i teatret.
SE OGSÅ: Disse var på «Hairspray»-premiere
Musikalen «Hairspray» åpnet på Broadway i 2002 og spilte i seks år. Denne produksjonen fikk 12 Tony-nominasjoner og vant åtte. Siden har den vært på store scener verden rundt.
Historien om lubne Tracy Turnblad og hennes drøm om å danse, kysse Link og eliminere segregering, er høyst aktuell i dag, og A.P.P.L.A.U.S. har både vært kloke og heldige som har fått kloa i den, i en meget god oversettelse av Hilde Skappel.
I hovedrollen som Tracy står Ylva Eggum.
Hun makter å finne balansen mellom naivt håpefull og pågående energisk, og hun mestrer både sang, koreografi og tale i en rolle som glir rett inn i hjertet.
En av hennes viktigste (og morsomste!) medspillere er Kristian Brevick som følger John Travoltas fotspor og barmfagert ikler seg rollen som Edna Turnblad, Tracys mor. Castingen i seg selv er morsom, men Brevick greier å holde rollen troverdig på tross av all dens ytre utroverdighet.
Det er mange som bør trekkes frem i denne produksjonen.
Lars-Jørgen Langli Kristiansen stråler i rollen som TV-verten Corny Collins.
Den alltid like gode Mathilde Lindeman Andersen, som denne gangen spiller den selvopptatte og ufyselige Velma von Tussle, synger publikum i senk.
Maren Sophie Kildal høster mye velfortjent latter for sin tolkning av Tracys bestevenn Penny.
Denne anmelderen ble også utsatt for et massivt gåsehudangrep da Sandra Holck-Roos Larsen, i rollen som den afroamerikanske Motormouth Maybelle (Moss Avis er litt mer politisk korrekte enn man var i Baltimore på 60-tallet), sang «Jeg vet hvor vi var».
En 18-åring med slik sangstemme burde hatt forbud mot å noensinne gå av scenen.
Generelt er det et imponerende produkt som leveres på Parkteatret.
Regissør Per Emil Grimstad har gjort en massivt strålende jobb. Han har lagt inn en skokk av spennende og morsomme regigrep, som blant annet Edna Turnblads bruk av telefon.
Han klarer å få det aller beste frem i disse talentfulle ungdommene, og det er lett å glemme at dette er, nettopp, ungdommer. Påminnelsen kommer mest i enkelte spillscener, hvor man kan merke litt haltende timing og replikkdynamikk.
Det er en gjenganger blant mange av de medvirkende at de er sterkest som vokalister.
«Hairspray» på Parkteatret er en fargerik og fartsfylt forestilling som alle bør se, og man er garantert en støl taktfot når teppet går ned. Musikken er deilig 60-tallsinspirert, koreografien får stor plass, og kostymene er med på å gjøre uttrykket autentisk og fargerikt.
Jeg gir oppsetningen terningkast fem, og gleder meg allerede til neste års forestilling.