På en setervoll midt mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, med utsikt til mange fjell, har Anne Solsvik (41) og Isak Oksvold (45) funnet sitt fritidsparadis. Før de landet her, hadde de fulgt med på hyttemarkedet i flere år.
– Å finne kombinasjonen som innfridde alle kriteriene, var ikke kjempeenkelt. Men da vi så bildene av dette stedet og tømmerstua, falt vi pladask, forteller Oksvold.
De endte opp med å kjøpe hytta i Ringebu usett. Prisen havnet på 1 millioner kroner, litt under takst.
Ville ha enkel hytte
Isak Okskvold drar ofte oppover i forveien og tar hyttekontor et par dager, før han henter samboeren på togstasjonen i nærheten fredag ettermiddag.
– Å ha den fleksibiliteten som kollektivtransport gir oss, slik at vi slipper å ha to biler, var viktig, understreker han.
De var bevisste på at de ville ha det enkelt. En hytte uten innlagt strøm, med vann fra bekken, utedo og vedfyring, var drømmen.
– Vi hadde ikke behov for et hyttepalass. Vi så ikke for oss noe stort eller veldig moderne, sier Solsvik. – Vi ville heller ha denne typen tømmerstue, eventuelt en liten 60-tallshytte.
De er samstemte i at det beste er beliggenheten på setervollen mellom fjellene, og det at det ikke er mange andre hytter tett på.
På hytta nesten hver helg
– Å våkne opp på et sted som dette, med ro og stillhet, der vi kan se hvordan landskapet endrer seg gjennom hele året, er fantastisk. Vi var DNT-folk fra før, gikk fra hytte til hytte, men blir ikke lei av omgivelsene selv om vi nå har slått rot, bekrefter Solsvik.
Nå har de hatt hytta i to år og bruker den mer enn de hadde forestilt seg.
– Vi er her omtrent hver helg. Jeg har nesten blitt sprø jeg, og vil være her hele tida, ler Oksvold.
Om vinteren er veien stengt, og de må gå fire kilometer på ski inn til hytta.
– Vi måtte tygge litt på det med de fire kilometerne vinterstid. Har vi mye varer, tar vi scooter. Men nå har vi vært her to vintre, og det at det er uberørt og få hytter her inne, er en stor kvalitet som gjør at det er verdt det, sier Oksvold.
De kjører inn mye mat, som tørrvarer og lignende, om høsten. Det oppbevares i fjøset eller jordkjelleren med gulvluke i kjøkkenet, der temperaturen holder seg akkurat over frysepunktet. Ferskvarer tar de med seg i sekken.
En pumpedusj i et kott fulgte med på kjøpet, den er god å ha når skituren blir svett. Om sommeren hiver de seg i bekken. Nå har de også fått på plass en badstue i annekset.
Robust
I fjor høst investerte de i et ekstra solcelleanlegg med en batteribank til ladning av laptop og telefoner.
– Da vi satte inn batteribanken, regnet jeg på hva det ville koste. Etter planen ville én kilowattime koste fem kroner. Jeg husker jeg tenkte at det var fryktelig dyrt, men at det var verdt det. Nå er det det som er normalen, og investeringen ble fornuftig likevel, sier Oksvold.
Blir batteribanken tom, hender det de må etterlade ved hjelp av et aggregat som backup.
– Det er godt å føle seg fleksibel med flere energiløsninger, på grunn av de det fire kilometerne vi har til bilen om vinteren, sier Solsvik, som synes de har løst strømsituasjonen på en måte som kjennes robust nok:
– Her oppe blir vi aldri vippet av pinnen.
Den norske hyttedrømmen
Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret kan fortelle at den norske hyttedrømmen lever i beste velgående.
– Det har vært to spesielle år med en pandemi som førte til et oppsamlingsheat av folk som fikk dårlig tid og gikk til hytteanskaffelse, forteller han.
Før pandemien var det rundt 4 prosent som planla å kjøpe seg hytte. Under pandemien steg det til 9 prosent, noe som førte til 30 prosent vekst i omsetningen. Etter pandemien er det fortsatt 7 prosent som planlegger å skaffe seg hytte, det vil si nesten dobbelt så mange som før pandemien.
– Kjøpergruppen er i hovedsak de mellom 45 og 55 år, som er de som er mest kjøpesterke og minst rentesensitive. Men realitetene med kriser som står i kø, slår inn også i denne gruppen og gjør at mange nå venter, forteller Øye.
Omsetningen faller, men prisene øker
Rentevekst, inflasjon, strømpriser, byggekostnader og generell usikkerhet rundt krig og annen elendighet har påvirket hyttesalget.
Salget av nye hytter har ifølge Øye gått 50 prosent ned sammenlignet med samme periode i fjor, men målt i kroner er det bare 30 prosent nedgang i totalomsetningen.
– Det paradoksale er at prisene går opp. Den umiddelbare konsekvensen er at folk utsetter å kjøpe. Hyttedrømmen vrir seg mot et større fokus på energismarte og gjerne også mer kompakte hytter, noe som gir hytteprodusentene en ganske stor utfordring. Omsetningen av nybygg har falt.
Strømløst lokker
Selv om den ultimate hyttedrømmen til Kari og Ola ofte beskrives som enkel hytte i uberørt terreng, avspeiles ikke dette i realitetene. I praksis havner de aller fleste i områder med god infrastruktur. Årsaken er at vi bruker hytta mye nå. Årsbruken har passert 50 dager, og mange bruker hytta mer enn 60 dager i året, informerer analytikeren.
Personlig tror Øye de enkle hyttene kommer til å vinne mer fram og få mer heder og ære, selv om de ikke har fått noen prisstigning ennå.
Eiendomsmegler Erlend Sørlie i Sem og Johnsen kan imidlertid bekrefte at strømløse hytter for øyeblikket er lettere å selge enn hytter med strøm.
– Flere meglere annonserer med «hytte uten strøm» i overskriften nå, noe de ikke har gjort tidligere, påpeker han.
Fyre med ved i høst? Sånn skal det gjøres
Fem perler langs Kyststien i Moss – perfekte på en fin høstdag
«Med vind på 25 m/s, trefall, stengte veier og snøstorm på hytta fikk jeg testet egen beredskap»
Badesesongen slutter aldri: Charlotte (32) bader året rundt i vedfyrt stamp
