Innvandrere er late, lever på trygd og gidder ikke å jobbe er velbrukte argumenter, men det er på tide å endre fokus og se saken fra et annet perspektiv. Det vil være 1,3 millioner innvandrere i Norge i 2050 ifølge SSB. Dette betyr at vi må tenke annerledes når det gjelder inkludering av innvandrere i arbeidslivet.

Vi må tenkte nytt og dette må gjøres nå. Vi må fokusere på hva innvandrere kan bidra med i arbeidsmarkedet og hva det er som gjør at de ikke får jobb.

De aller fleste innvandrere vil jobbe, men så lenge norske arbeidsgivere stenger døren når de banker på, så tar vi vekk denne muligheten. Innvandrere har opptil 35 % mindre sjanse til å få jobb i privat sektoren viser en undersøkelse gjort av Fafo. Dette til tross for at de er like godt kvalifisert som etnisk norske søkere.

Arbeidsgivere begrunner dette med «personlig egnethet» i ansettelsesprosessen, og bruker det som et legitimt argument for å avvise minoritetskandidater. Det ser ut til at mange arbeidsgivere er så redde for å ansette innvandrere at de ikke ser potensial i de søknadene man velger å kaste i søppeldunken.

Arbeidsgiveren har nøkkelen inn til arbeidslivet og er den som kan gi like muligheter til alle uansett kjønn, bakgrunn, religion og etnisitet. Så når alle arbeidsgiverne begynner å følge arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven, da først kan vi begynne å snakke om at innvandrere ikke gidder jobbe, og at de velger å leve på stønader.

Innvandrere må jo leve av noe da de er mennesker med de samme grunnleggende behov for mat, tak over hodet og klær, som alle oss andre. Gjennom ikke å ansette innvandrere, tar vi også vekk muligheten til å bli integrert og til å kunne bidra i samfunnet. Mange er tvunget til å leve på norske trygdeordninger, ikke for at de vil, men for å overleve! Å si at innvandrere er en byrde som ikke vil jobbe er helt enkelt urettferdig.

Norske arbeidsplasser berikes av ulike kulturer og et etnisk mangfold kan bidra med gjensidig respekt og anerkjennelse for jobben som utføres. Ved å slippe innvandrere inn på arbeidsmarkedet bidrar man ikke bare til å hjelpe andre mennesker men også til å se verden med litt andre øyne, både for etnisk norske og andre innvandrere.

Og sist men ikke minst er det for svært mange en glede og enorm takknemlighet knyttet til det å ha en jobb å gå til.

Vi bør tenke nytt og det fort. Så lenge vi ikke gir mulighet til å integrere innvandrere i samfunnet gjennom noe så enkelt som ansettelse, kan vi faktisk ikke si med hånden på hjertet at vi gjør vår del av jobben. Arbeid er helsefremmende og fører til at vi mennesker kjenner mestring i eget liv.

Gjennom å holde innvandrere utenfor arbeidslivet bidrar vi til å øke de sosiale ulikhetene i landet. Det er først når samtlige norske arbeidsgivere gir innvandrerne en rettferdig behandling i søknadsprosessen at vi kan begynne å snakke om late innvandrere som lever på trygd!