Året med en annerledes jul

JULEHØYTID: Mange julepynter husene sine som vanlig som på dette bildet fra noen år tilbake, men alle føler vi jo på at det blir en annerledes jul i år. foto: terje holm

JULEHØYTID: Mange julepynter husene sine som vanlig som på dette bildet fra noen år tilbake, men alle føler vi jo på at det blir en annerledes jul i år. foto: terje holm

Av
DEL

Kronikk Det går mot en jul som blir annerledes. Pandemien har snudd opp ned på vårt gode samfunn. Et samfunn som må innrette seg etter hvordan koronaen oppfører seg og utvikler seg. Ikke minst vil alle de restriksjoner som myndigheter pålegger oss resultere i at julen blir annerledes. Det gjelder også for meg selv, min familie og mange, mange andre. Vi blir tvunget til å bryte med gamle tradisjoner. Tradisjoner som har gitt oss en god og trygg ramme for julen gjennom mange år.

Spesielt 1. juledag blir i år veldig rar ved at familiens tradisjon med familiesamling med store og små, unge som eldre må brytes. Nå sier våre myndigheter at slike sammenkomster ikke må finne sted. Da må det respekteres, og feiringen blir annerledes og tilpasses de retningslinjer som myndighetene har gitt oss.

Vi bør alle sende noen tanker til de som i løpet av året har mistet noen av sine nærmeste på grunn av viruset som nå i ca. ett år har herjet over vår lille klode. Selv med alle de teknologiske hjelpemidler som i dag finnes har ingen maktet å nedkjempe det.

Trøsten får være at vaksinen er rett rundt hjørnet. La oss derfor håpe at vi går bedre tider i møte. Tider som kan bidra til at arbeidsledighet og nedleggelse av arbeidsplasser blir redusert - i bestefall fjernet. Imidlertid er jeg redd for at det vil gå lang tid før vi kan si at «fienden» er nedkjempet.

Heldigvis har vi en stat som har rikelig med penger å strø ut over bedrifter som har fått stopp i sin aktivitet. Bransjer som reiseliv, hotelldrift, restauranter og turisme vil i lang tid streve for å komme tilbake til den aktiviteten som var før pandemien slo til.

Vi har fått erfare at vi lever i en tid der vi er sårbare og at alt som skjer på vår lille klode henger sammen. Det nytter ikke å gjemme seg bort og si at dette vil vi ikke være med på. Vi er alle avhengig av at vi samarbeider, hjelper og respekterer hverandre. Å melde seg ut er ikke noe alternativ.

Etter fire år der bjellesauen blant de demokratiske land mer eller mindre forsøkte å melde seg ut av verdenssamfunnet og bare tenkte på seg selv, ser samarbeidsklimaet blant demokratiske land til å se lysere ut. Jeg håper de krefter som var begeistret for å sette egoismen i førersetet innser at det ikke er veien å gå. Internasjonalt samarbeid er framtidas vei for samarbeid. Nå som Erna Solberg har fått plass ved de store nasjoners bord i FN, Sikkerhetsrådet, kan vi forvente at Norge vil legge fram sine visjoner om hvordan verden skal finne tilbake til normale samarbeidsformer.

Det bør erkjennes at verken i Norge eller verden vil livet helt bli som før pandemien slo til. Det er mange sår som må gro og de politiske forholdene innenlands som i internasjonale forhold må stabilisere seg. I Norge blir 2021 et år der det kommende Stortingsvalget vil bli sentralt i hvordan landet skal styres. Slik det i dag ligger an, er det uvisst med både Erna Solbergs posisjon som den dominerende leder på ikke-sosialistisk side som Jonas Gahr Støres lederrolle blant opposisjonspartiene. Hvordan det skal bli mulig å få dannet en flertallsregjering etter valget til høsten må en nesten være synsk for å kunne si noe om. Men mye kan endre seg fram til september 2021.

Uansett utfall av valget, må det tas tak i hvordan landet skal styres i framtida. Den tiden som er gått siden regionreformen ble iverksatt har vist at endringer må komme. Reformen har synliggjort at det nå brukes for mye ressurser på politisk styring av landet. Et morderne samfunn som Norge har ikke behov for tre forvaltningsnivåer med kostbart byråkrati og godt betalte politikere på alle nivåer. Pandemien med hjemmekontor, datakonferanser og møter gjennomført på digitale plattformer har vist at det ikke lenger finnes avstander å skylde på for ikke å få redusert forvaltningen av landet til to nivåer. En effektiv stat med 169 eller færre representanter på Stortinget, og effektive og moderne kommuner som ledes av politikere som kan opprettholde et godt og åpent forhold til befolkningen vil være tilstrekkelig til fortsatt å gi oss et godt, demokratisk samfunn.

Med dagens utgangspunkt med et høyt kunnskapsnivå i befolkningen kombinert med et samfunn som råder over et moderne og framtidsrettet næringsliv, ligger alt til rette for at Norge også i framtida vil være et godt land å bo i. Tiden vil vise om jeg treffer riktig med noen av mine antakelser. God jul og et godt 2021 ønskes til alle!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken