Det virker som det for en del politiske partier er om å gjøre at de to forvaltningsnivåene under staten, og spesielt fylkeskommunen, har nok oppgaver til å forsvare at den opprettholdes. Flertallet i Stortinget er fortsatt for å opprettholde tre nivåer for politisk styring av landet.

Nivå fire. Nå har kommunal og regionalminister, og senterpartileder, Liv Signe Navarsete funnet behov for å innføre et fjerde forvaltningsnivå på siden av primærkommunen. Hun kaller det «samkommuner».
Navarsete vil at flere kommuner skal gå sammen og etablere selskaper som skal overta ansvaret for oppgaver som blir for store og kompliserte for den enkelte kommune. 8. januar var hun i Trøndelag, der hun i nærvær av regionens ordførere presenterte «samkommuner», et nytt byråkratisk forvaltningsledd. I Senterpartiets desperate motstand mot kommunesammenslåinger har hun nå funnet et alternativ som hun håper kan «kvele» interessen for større kommuneenheter. Jeg tror neppe hun vil lykkes.
Ikke nytt. For så vidt er modellen ikke ny. Mosseregionen fikk sin «samkommune» i 1989 da MOVAR ble etablert av de fem kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler. Selskapet tar seg av viktige oppgaver som vann, avløp, renovasjon og brann og feiertjenester. Dette er oppgaver som gradvis ble for store å håndtere for den enkelte kommune. Spesielt for de mindre av dem.

MOVAR styres av et politisk valgt styre og representantskap der det sitter sentrale politikere fra de deltakende kommunene. Ifølge MOVARS regnskap ble det i 2008 brukt 378.000 kroner under posten «ytelser til styre og representantskap.» Jeg vil umiddelbart føye til at det under samme post for 2007 ble brukt 449.000 kroner!

Tankekontroll. Jeg kan ikke skjønne annet enn at kommunal og regionalministeren med sitt utspill ønsker at flere kommunale oppgaver skal settes ut til MOVAR-lignende selskaper. Dette gjøres for å hindre «kjetterske» tanker som modnes hos stadig flere politikere; færre og mer rasjonelle og effektive kommuner der mer ressurser brukes til å gi befolkningen bedre tilbud på tjenester.
Kommunalministeren ønsker at oppgaver som er pålagt kommunene, men som samfunnsutviklingen gjør så omfattende og kompliserte at den enkelte kommune ikke makter dem, skal settes ut til et forvaltningsledd som ikke står under folkevalgt kontroll. Jeg tror at senterpartiordføreren i Ørland kommune representerer mange skeptikere da han etter konferansen uttalte at kommunesammenslåing må være bedre enn å lage et fjerde forvaltningsledd som en «hybridløsning» der oppgaver som naturlig hører inn under kommunal virksomhet blir skjøvet på siden av de demokratiske prosesser.

Avsporing. For politikere som er opptatt av lokaldemokrati og at beslutninger skal tas nærmest mulig befolkningen, må kommunalministerens forslag være en avsporing. Jeg tror ikke at folk i de fem kommunene som eier MOVAR føler at de har mye demokratisk kontroll med det som skjer i selskapet. Dersom tanken er at «samkommuner» skal brukes til mange kommunale oppgaver, vil jeg spørre om man har behov for folkevalgte kommunestyrer?
Ser politikerne i mosseregionen for seg at det skal opprettes en ny «samkommune» for å ta seg av samhandlingsreformen innenfor helsevesenet, eller er det planer om at MOVAR også skal brukes til å ta seg av denne viktige oppgaven?
Bør ikke politikerne snart innse at tiden er overmoden for at dagens kommunestruktur er foreldet og at senterpartilederens ideer bør «skytes ned» fortest mulig? Det kan være interessant å få kjennskap til hvordan kommunene i mosseregionen ser for seg hvordan de nye utfordringene innenfor helsesektoren skal løses.