Gå til sidens hovedinnhold

Blod, svette og tårer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mediebildet er preget av klima og naturutfordringer. Det gjelder også vår egen Moss avis.

Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide var nylig i Moss og snakket om dette. Han sa: Det er en god og en dårlig nyhet. Den gode er at den grønne omstillingen i markedet går fortere enn antatt. Den dårlige er at de negative konsekvensene av klimaendringene også kommet raskere enn antatt.

Kursendringen fra fossil og bruk og kast økonomi til fornybar og sirkulærøkonomi er nødvendig, men også krevende. Forfatteren Maja Lunde, som vi kjenner fra bla «Bienes historie» er opptatt av klima og natur. Hun synes politikken på dette området er for tafatt. Hun spør om hvorfor ikke politikere kan si at den omstillingen som må til vil koste blod, svette og tårer. Svaret er vel at alle partier vil sanke stemmer. Blod og tårer selger ikke særlig godt - ikke svette heller. På den annen side, velgere er jo ikke dumme. De forstår like mye som politikere flest. Vanlige folk må bidra ved å endre atferd og politikere må ta upopulære avgjørelse for å få ned klimagassutslipp.

Moss har en klimaplan med offensive mål om å redusere utslipp. Jo mer vi klarer i kutte, jo mindre vil klimaendringene bli. Kommunen skal nå lage en plan for naturmangfold for å ta vare på naturen. Her vil i Arbeiderparti være særlig opptatt av å redde Oslofjorden.

Det ser ut til at enigheten vokser målet om en grønn og sirkulærbar økonomi. men veien dit det ikke enighet om.

Skal vi bestemme at oljeutvinningen skal fases ut gjennom politisk vedtak, eller skal den fase seg ut av seg selv ved at vi lar markedet råde? Jeg forstår godt de som mener at vi må fatte en politisk beslutning med dato for når vi skal stoppe med oljeutvinning. Setter vi ikke en endelig sluttdato, kan vi stadig skyve dette foran oss og håve inn mer oljepenger.

Jeg forstår også godt de som mener at å sette en endelig dato nå virker urealistisk. Vi har levd høyt på oljen og kan ikke rasere en meget innbringende næring. Olje brukes ikke bare til oppvarming og transport hvor det nå utvikles gode og mer miljøvennlige alternativer. Vi har vi ikke gode alternativer til alle produkter vi omgir oss med, Listen er lang, eksempelvis regntøy, støvler, tannbørster og komponenter i PC og mobil. Vi må kjenne alternativer og først.

Hva skal være statens rolle for å stimulere det nye næringslivet? Kristin Clemet og Espen Barth Eide diskuterte nylig dette. Clemet var bekymret for en sterk stat. Hun argumenterte for avgifter og prinsippet forurenser betaler og at markedet da vil virke. Arbeiderpartiet tror det må mer til. Vi må både spille på lag med markedet og drive en aktiv grønn politikk. Forurenser betaler er et godt prinsipp og avgifter virker, men det kan slå skjevt. Bath Eide argumenterte for at staten må sette tydelig retning og rammer for næringslivet og bruke virkemiddelapparatet strategisk og aktivt for å stimulere til omstilling. Jeg synes at Clemet og Eide synliggjorde ulikheten mellom blå og rød politikk. De blå synes å mene at markedet fikser biffen. Visst er det mye dynamikk i markedet. Likevel, men overlatt til seg selv vil det bidra til større ulikheter. Vi trenger en aktiv stat som påvirker utviklingen, ikke kun tilpasser seg den.

Arbeiderpartiets nye program har satt klima og natur øverst på prioriteringslisten sammen med helse og arbeid til alle. Vi må ha en tydelig retning på samfunnsutviklingen, mer grønt og mindre ulikhet. Jeg mener at Arbeiderparti er den rette til å styre skuta i den retningen. Vi har lang erfaring både i omstilling og samarbeid med partene i arbeidslivet. Tenk bare på oljeeventyret hvor vi ikke lot markedet styre. I dag sitter med over 11 tusen milliarder i Statens utenlandsfond.

Det er menneskene som har skapt klimaendringene og det er menneskene som må handle. Nå må vi være kloke, slik politikere var før da de skapte oljefondet

Jeg innser at vi står overfor omstilling som nok vil gi noen tårer. Men heller det enn at fremtidige generasjoner gråter over vår manglende politikk for å bevare jorda.

LES OGSÅ:

Les også

Hva skjedde, Oslofjorden?

Les også

Ap gjorde helomvending i strandsonen: – Aldri for sent å snu

Les også

SV vil ha miljøplan: Spør statsråden om plastsøppel og stillehavsøsters på Jeløy

Les også

Forurensningen her kan være helseskadelig: Opprydningen stoppet opp for flere år siden

Les også

Moss Avis på sitt beste

Kommentarer til denne saken