Gå til sidens hovedinnhold

Bolig – en menneskerett

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en menneskerett å ha sin egen bolig - ikke å tjene penger på andres bolig, som tidligere statsminister Trygve Bratteli sa. Problemet er bare at dette gjelder ikke lenger: Boliger er blitt spekulasjonsobjekt i et uregulert boligmarked, der prisene presses opp og stadig flere med vanlig inntekt sliter. Rødt vil gjeninnføre en boligpolitikk som regulerer markedet og sikrer unge og folk flest tilgang til rimelig, god og trygg bolig.

Selv om mange her til lands eier egen bolig (åtte av ti), er trenden klar: Stadig flere med vanlig inntekt, som ikke har arv eller foreldre å støtte seg på, må innse at boligdrømmen vil forbli en drøm. Den såkalte sykepleierindeksen viser at i Oslo kan en person med lønn tilsvarende en sykepleier bare kjøpe tre - 3 - prosent av boligene i markedet.

Situasjonen i Østfold-byene går i samme retning. I Moss har en husholdning med en samlet inntekt på 1,5 millioner kun mulighet til å kjøpe seks - 6 - prosent av boligene i det lokale boligmarkedet. Det er sjokkerende få, særlig med tanke på at de fleste husholdningene (seks av ti) har langt lavere inntekt enn dette. Har du 400.000 i inntekt, kan du ikke kjøpe noenav boligene.

Grunnen til dette er naturligvis at prisutviklinga i boligmarkedet er helt ute av kontroll. Prisene drives opp av skatteregler som gjør det lukrativt for eiendomsspekulanter og de med god råd å kjøpe opp boliger for å tjene penger på andres bobehov. Resultatet er at antall personer som er avhengige av å leie bolig, er sterkt økende, særlig blant unge, og nå har nådd en million, viser tall fra SSB.

Boliger har hatt en prisstigning som er langt høyere enn veksten i byggekostnader. Mens byggekostnadene normalt ligger på 25 – 45 000 kr. pr. kvm, er salgspris for nye boliger mange steder opp mot 100 000 kr. pr. kvm, noen steder til og med høyere. Markedet skaper en superprofitt som tilfaller grunneier og utbygger. Dette er planskapte verdier, profitt som oppstår på grunn av en stigende mangel på tomteområder som ligger sentralt og er lett å utvikle.

Samtidig øker bokostnadene for folk flest: Stadig flere har høy boutgiftsbelastning, som betyr at summen av renter, avdrag og husleie utgjør mer enn 25 prosent av deres samlede inntekt etter skatt. I 2019 gjaldt det nesten 1/3 av landets husholdninger, og tallet er økende.

Boligsektoren har blitt en ulikhetsmaskin, men slik behøver det ikke være. Rødt vil arbeide for å gjenreise en boligpolitikk der fellesskapet regulerer boligmarkedet og sikrer alles rett til rimelige, gode og trygge boliger, til eie eller leie. Vi vil etablere en tredje boligsektor, som kommer i tillegg til det kommersielle markedet og sosial boligsektor for vanskeligstilte, og som retter seg mot unge og folk med vanlig inntekt.

Sentralt i Rødts politikk for en tredje boligsektor står:

- Styrking av Husbankens finansiering og mandat, med utbygging av ikke-kommersielle boliger som en hovedoppgave.

- Styrking av kommunenes økonomi og evne til å kjøpe opp og bygge ut eiendommer til boligformål.

- Tilrettelegging for etablererboliger: Kommunen tilbyr boligsøkende deres første selveide bolig til under markedspris, mot at de deltar i klargjøringen av boligen selv.

- Ordninger med innsats-for-leie: Leietakerne betaler under gjengs markedsleie mot å utføre drift- og vedlikeholdsoppgaver av enklere karakter.

- Utvidet ordning med leie-til-eie: Beboerne begynner med å betale leie, som går til nedbetaling på boligen, som de til slutt eier.

- Styrking av regelverket som setter fellesskapet i stand til å stille større krav til utbyggere om variert boligsammensetning og tildelingsrett til minimum 10 % av boligene ved alle nye boligprosjekter.

- Tilrettelegging for og styrking av ikke-kommersielle boligutbyggere, som boligsamvirke, boligbyggerlag og boligstiftelser.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.