Moss kommune har omdisponert lite jordbruksareal de siste åtte årene. Dette er en god utvikling i tråd med nasjonale føringer. Boligutbyggingen på matjorda ved Halmstad gjør imidlertid at den faktiske nedbyggingen av jordbruksareal fortsetter.

Kommune-Norge oppfordres til å vurdere om byggeplaner på jordbruksareal kan stanses. Oppfordringene finnes bl.a. i nasjonal jordvernstrategi og i jordvernbrev fra departementsnivå. Årsaken er at landets kommuneplaner har avsatt over 159 000 dekar jordbruksareal til utbygging. Dersom ønsket om forutsigbarhet for utbyggere fører til nedbygging av disse arealene, vil det bli et stort tap for den nasjonale matproduksjonen. Moss har allerede fulgt denne oppfordringen for næringsareal på et jorde ved Nore og for Kallumjordet.

23. februar skrev Moss Avis om enda en planlagt utbygging på jordbruksareal: Trysilhus’ utbygging på Solhøi på Halmstad. 5. mars opplyser Jon Ragnar Mikarlsen fra Larkollen at byggetomta ligger på flott mark for matproduksjon, noe jordsmonnkart fra NIBIO også bekrefter.

Jorda på dette arealet er nemlig svært godt egnet til dyrking av mat – både matkorn og de fleste norske grønnsaksslag. Selv om jorda er noe tørkeutsatt, er det ikke et problem fordi jordet har tilgang på vanning fra Vannsjø. Nasjonal satsing både på økt produksjon av frukt og grønt og på økt norsk matkornproduksjon gjør at arealer med slike kvaliteter får desto større betydning for å oppfylle nasjonale mål for norsk jordbruk.

Jordbruksarealet ved Halmstad ligger dessuten i et større og sammenhengende jordbruksområde. Nasjonale føringer understreker at slike jordbruksarealer skal prioriteres spesielt høyt i jordvernsammenheng. Selv om arealet ikke benyttes til matproduksjon i dag, kan det dyrkes mat på jordet i framtiden dersom etterspørsel og lønnsomhet øker. Hvis jordet bygges ned, kan det aldri mer dyrkes mat der.

Ifølge KOSTRA-tall fra SSB har Moss og Rygge omdisponert lite jordbruksareal de siste årene. Gjennom KOSTRA kan ansatte i statlige myndigheter, som Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet, følge med på omfanget av omdisponering av dyrka jord. KOSTRA er en forkortelse for kommune-stat-rapportering, der alle norske kommuner og fylkeskommuner sender inn tall fra sine tjenesteområder til SSB. Omdisponering av både dyrka og dyrkbar jord skjer når kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Det kan imidlertid ta mange år fra et jorde blir omdisponert til den faktiske nedbyggingen setter i gang. Dette betyr at en kommune kan ha lave tall for omdisponering, samtidig som den faktiske nedbyggingen av jordbruksarealer fortsetter.

Dette er tilfelle for Moss og Rygge. Mellom 2003 og 2015 ble det bygget ned 438 dekar i de to kommunene (landbrukets nedbygging er trukket fra) mens omdisponeringen i samme periode var på ca. 157 dekar. Nyere analyser fra NIBIO viser at kommunen bygget ned til sammen 44 dekar jordbruksareal til bygninger og vei i 2020 og 2021. Disse to årene ble det omdisponert bare sju dekar i Moss. Den faktiske nedbyggingen i Moss og Rygge har altså vært mye høyere enn det tallene for omdisponering kunne tyde på.

Mange kommuner prøver å kompensere for nedbygging ved å bruke matjordlaget som jordforbedring på annet jordbruksareal. Det er bra at jord fra Solhøi skal benyttes på denne måten. Dette vil imidlertid bare i liten grad kunne kompensere for det tapet av matproduksjonspotensial utbyggingen fører med seg. Fullverdig kompensasjon forutsetter at hele jordprofilet flyttes til et areal som ikke er dyrket eller dyrkbart fra før.

Nasjonal jordvernpolitikk har blitt innskjerpet. Det fører til at stadig færre byggeprosjekter kan tillates på jordbruksareal. Regjerningen har understreket at jordvern skal være et overordnet hensyn i arealplanleggingen. Ethvert byggeprosjekt på matjord må vurderes i lys av nasjonale føringer, matberedskap og bærekraftig arealutvikling. Kommunen må vurdere om den planlagte nedbyggingen har så stor samfunnsnytte at nettopp denne nedbyggingen av jordbruksareal bør prioriteres foran de aller fleste andre i landet.