Undertegnede er far til et funksjonshemmet barn og arbeidsleder for en BPA-ordning i Moss kommune. Moss kommune truer nå med å kommunalisere ordningen. Dette har vært svært mye omtalt i media, jeg har selv tidligere skrevet leserinnlegg i Moss Avis om frykten for denne løsningen.

Det er en varierende argumentasjon ut fra hvilket ståsted man har. Noen argumenterer med økonomi, da dette skal bli billigere. Noen argumenterer med «rettferdighetsprinsippet», at BPA-brukere skal ha tilsvarende løsninger som brukere av kommunale helsetjenester. Noen mener en kommunal løsning vil bli bedre for ansatte da dette vil gi de et større felleskap og tryggere arbeidsforhold. Et avgjørende argument for noen av aktørene er kampen mot «velferdsprofittører» som man mener tilbyr BPA i dag.

Alle disse argumentene er besvart grundig i tidligere innlegg.

Det er ingen grunn til å tro at det blir billigere. Tvert imot, skal man opprette en ny tjeneste (med samme kvalitet) så vil det koste penger. Alle nye tjenester koster penger. Driften de ulike leverandørene har er effektiv og det er lite å hente.

Rettferdighetsprinsippet er absurd. Man sammenligner helt ulike tjenester, BPA er et likestillingsverktøy. Det blir som å kommunalisere NAV fordi arbeidsledige skal sidestilles med kronisk syke.

At de ansatte skal ha det bedre i en kommunal løsning fordi kommunen er en større og tryggere arbeidsgiver finner jeg ingen støtte for. Uloba er en mye større enhet enn en liten BPA-seksjon i kommunal regi vil være. De har tretti års erfaring, god opplæring, nettverksbygging og gode arbeidsbetingelser.

Så var det «velferdsprofittør»-argumentet. For det første er ikke BPA en helsetjeneste, det er et likestillingsverktøy. For det andre er Uloba en ideell organisasjon. Det er et columbi-egg, drevet av funksjonshemmede, for funksjonshemmede. Sørger for arbeidsplasser for mennesker som har behov for tilrettelagt arbeid og i tillegg kan bruke sin unike kompetanse. Eventuelle overskudd går tilbake til brukerne, ikke svenske milliardærer.

Jeg har fått med meg mange innspill fra brukere, men også politikere i Moss. Man ser at våre argumenter er gode og de fleste (inkludert alle brukerne) mener at dette ikke bør bli noe av. Men så kommer politikken inn. Her blir dette plutselig en politisk sak, en sak om prinsipper. Der posisjon er for og opposisjon er mot, av prinsipp. Ikke nødvendigvis fordi de innerst inne mener det, men fordi dette er det de tidligere har blitt enige om. Her lager man avtaler som bryter alle prinsipper partiene burde stå for, som inkludering, ivaretagelse av de svakeste i samfunnet, forutsigbarhet og til og med økonomisk styring! Kun fordi man har et politisk prinsipp. Det er så frustrerende! Det er så fortvilende! Det fører til angst, uro og usikkerhet for de mest sårbare innbyggerne i Moss. Det fører til manglende tiltro til administrasjonen og i ytterste konsekvens til politikerforakt. I tillegg til en dårligere og dyrere tjeneste.

Den 1/12 skal det etter planen være et møte i utvalg for helse og mestring. Jeg ber dere innstendig; lytt til oss! Lytt til brukerne. Lytt til fornuften. Ikke ta avgjørelser basert på prinsipper når det er åpenbart at det ikke vil føre noe godt med seg.