Byens viktigste strandlinje

Bryggekanten: Det er kun møllene i bakgrunnen som begrenser den totale adgangen til vannet.

Bryggekanten: Det er kun møllene i bakgrunnen som begrenser den totale adgangen til vannet. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lantmännen fører om dagen en kamp via sine advokater mot den nye broa som skal forbinde sentrum og den nye bydelen på Verket. Selskapets krav nødvendiggjør en større diskusjon om hva slags by vi skal bo, jobbe, leke, lære, oppholde oss og skape aktivitet i.

Virksomhetene på mølleområdet ved utløpet av Mosseelva (Mølla) er symboltung med mange viktige arbeidsplasser. Etter hva jeg skjønner sysselsetter området ca 100 årsverk; et høyt tall selv om det er godt under 1% av totale årsverk i privat sektor i den nye kommunen. Det er dyrt og komplisert å flytte virksomhetene.

Likevel er jeg ikke i tvil om at det nå er i fellesskapets interesse å stille noen grunnleggende spørsmål om Møllas fremtid i hjertet av Moss.

Støy

Den omfattende tungtransporten til og fra Mølla gjennom sentrum er alene god nok grunn til å ta opp saken. Er det noen som mener at støyende, forurensende og trafikkfarlig tungtransport av et slikt omfang hører hjemme midt i et moderne bysentrum med grønne ambisjoner?

Det er i denne sammenhengen interessant å lese hvordan Lantmännens egne advokater argumenterer mot den nye broforbindelsen mellom sentrum og Verket. Lantmännen gjør det de kan for å forhindre denne viktige byutviklingen. Etter Lantmännens syn må nemlig hensynet til tungtransportlogistikken få forrang i hjertet av Moss sentrum:

«Lantmännens virksomhet i Moss har høy aktivitet og betjener større kjøretøyer gjennom hele året, med høysesong ved innhøsting i august - oktober, samt mottak for transittkorn i januar – februar (...) Trafikken til og fra Lantmännens eiendom er betydelig (...) Planforslaget (..) bør ikke vedtas.»

Hensyn

Ikke i en eneste setning i brevet til kommunen anerkjenner Lantmännen hensynet til byutviklingen. Byutvikling og fellesskapets interesser står ikke på bedriftens agenda. Etter Lantmännens syn er det byen som må tilpasses bedriftens tungtransportbehov og ikke motsatt. Er innbyggerne i Moss enige i denne prioriteringen?

Selv eier vi bevaringsverdig bebyggelse som uheldigvis må rives til fordel for broa, men det kunne ikke falle oss inn å angripe dette viktige byutviklingsgrepet. Snarere tvert i mot, våre planer må tilpasse seg den overordnede byutviklingen, og vi skal åpne vårt avstengte kvartal for byliv.

I media er det spørsmålet om bruken av broa som har dominert debatten. Enda viktigere er etter mitt syn konflikten mellom den miljø- og menneskefiendtlige tungtransporten, som Lantmännen kjemper for å beholde mest mulig uforstyrret midt i sentrum, og bylivet.

Jeg er spent på om politikerne lar Lantmännens tungtransport vinne frem når planen om brua skal sluttbehandles.

I tillegg til å utfordre den «betydelige tungtransporten» (Lantmännens egen beskrivelse) synes jeg det andre viktige hensyn som bør tas opp.

Mølla har utvilsomt potensiale til å sysselsette veldig mange flere årsverk enn i dag. Verket sysselsetter til sammenligning allerede ca. 800 årsverk.

Hvis hensynet til arbeidsplasser og verdiskapning er viktigst, er det enkle svaret at Mølla må åpnes for byens befolkning.

Tilgang

Virksomheten på Mølla innebærer videre det som i realiteten er en sterkt problematisk privatisering av flere titalls mål av Moss sentrums viktigste strandlinje. I tillegg beslaglegges et betydelig område i sjøen. Dette området representerer den siste muligheten til å gi allmenheten den forbindelsen mellom sentrum og fjorden som i dag er tilnærmet fraværende. Hva er viktigst; dagens tungtransportintensive virksomhet eller allmenhetens tilgang til byens viktigste strandlinje?

Hva med jernbanetraseen når toget flytter; mener byens befolkning at den skal den privatiseres til Lantmännens formål eller skal den sikres for allmen bruk?

Opplevelsen og ivaretakelsen av fredede anlegg og andre viktige historiske verdier langs Storgata, vårt bevaringsverdige kvartal Moss Bryggeri og resten av Møllebyen blir også sterkt negativt påvirket av den eksisterende virksomheten. Hva slags opplevelser er det ønskelig å gi folk som beveger seg i Møllebyen og hele nedre del av sentrum?

Nå mer enn noen gang trengs planer for å styrke sentrum. Jeg er ikke i tvil om at en gjennomtenkt åpning av Mølla til byformål vil skape enorme, positive ringvirkninger for hele byen.

Det som i dag er er et inngjerdet, transportintensivt næringsområde som blokkerer sentrum fra fjorden, vil bli det som forløser byens enorme potensiale.

En utvikling vil åpne sentrum mot fjorden og knytte byen sammen med en ubrutt forbindelse langs sjøen. Den nye bydelen vil kunne inneholde grønne lunger, attraktive boliger, lekeplasser, badeland, kunst og kultur, restauranter, havneliv og annen spennende næringsvirksomhet i tillegg til at den vil spre liv og vitalitet til resten av sentrum.

Kort sagt: Moss blir Norges mest attraktive fjordby.

Er det ikke en god ide at kommunen i det minste utreder skikkelig hvilke enestående byutviklingsmuligheter Mølla representerer?

Argumenter

Det er ganske sikkert at jeg blir upopulær i en del leire for å ta opp disse spørsmålene. Såvidt jeg kan bedømme, er det to hovedargumenter for å beholde dagens miljøfiendtlige industrivirksomhet i hjertet av Moss. Det ene er symbolverdien av å ha produserende industri i sentrum av industribyen Moss. Det andre er eiernes økonomiske interesser. De ansatte regner jeg med beholder jobbene når virksomheten(e) relokaliserer.

Symbolargumentet har jeg sansen for, men er dette viktigere enn byutvikling som hele befolkningen får glede av? Moss sin historie handler om industri i kontinuerlig endring. Jernbaneflyttingen, utbyggingen på Verket og tranformasjonen av Amfi betyr at eierne av Mølla bør vurdere om ikke tiden for endring har kommet også hit. Møllebyen kan i så fall fullføres til elvens utløp, og hele elvas industrihistorie vil kunne leses og oppleves av allmenheten.

Hensynet til eiernes økonomiske interesser må også respekteres, men jeg tror ikke regnestykket blir så dårlig. Et salg til byutviklingsformål vil gi mange hundre millioner kroner i eiendomsgevinst. Et nytt anlegg utenfor sentrum vil bli svært kostbart, men mer effektivt. I tillegg slipper virksomheten å måtte stå i de interessekonfliktene som vil tilta i styrke i årene som kommer.

Sentrum formes

I dette tiåret formes nye Moss sentrum. Potensialet kan etter mitt syn ikke nås med mindre Mølla i innlemmes i planleggingen. Sannsynligvis vil utviklingen uansett tvinge frem en relokalisering av Møllas næringsvirksomhet. Er det ikke da bedre å ta diskusjonen nå, i god tid før jernbanen flyttes?

Et grundig planleggingsarbeid som omfatter Mølla må nødvendigvis innebære utredning av alternativ lokalisering av dagens virksomhet. Med politisk vilje, er jeg trygg på at gode alternativer finnes. Kan ikke dette være industri- miljø- og byutviklingspolitikk som alle partier kan omfavne?

I mellomtiden drømmer jeg videre om den dagen vi kan ferdes sammenhengende langs sjø og elv fra Vansjø til ubeskrivelig vakre Søndre Jeløy. Det er ca. 300 meter privatisert industritomt i hjertet av Moss sentrum som foreløpig ødelegger denne drømmen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken