Gå til sidens hovedinnhold

Da prestene måtte prøves

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en gang, da prestene ble prøvet. For de kunne jo være «kjettere» som drev med vranglære. I mine år som prest i vårt nordligste bispedømme på 80-tallet ble jeg prøvet i dogmatiske tema. For mitt liv som prest måtte være bygget på bibel og bekjennelse! Menigheten kunne ikke ha en kjettersk prest som drev med vranglære! Dette var viktig i en tid hvor det var klare linjer mellom de som var innenfor, de personlige kristne og de andre. Men vi lever i en annen tid. Her i vårt nordligste bispedømme mangler det prester. Mange stillinger står ubesatt. Skulle søkere bli prøvet, ville de søke seg andre steder.

Alle kirkesamfunn har sin lære. I forsamlingen legges det for eksempel stor vekt på Luther og hans teologi. Det har gjennom kirkens historie alltid vært debatt om hva som er sann tro. Det har vært og vil fortsatt bli kirkesplittelser. For lærespørsmål er grunnen til at vi har ulike kirkesamfunn. Alle kirkesamfunn har sin lære. Og det har gjennom kirkens historie alltid vært debatt om den. Det har vært og vil fortsatt bli kirkesplittelser. For lærespørsmål er grunnen til at vi har ulike kirkesamfunn.

Men det kan være interessant å merke seg at Jesus ikke krevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt og forkynte et nytt og radikalt budskap. De møtte ham og noe skjedde. De ble begeistret og fulgte ham. Det var ikke tung teologi, dogmatiske tema som treenighetslæren eller forsoningslæren som trakk dem, men personen Jesus.

De som blar gjennom bispeprotokoller fra de siste tiårene for å finne ut hvordan biskopene har tolket og nytolket de bibelske tekster, vil bli de slått av at de lærde menn og senere også kvinner ikke mener de samme nå som på 1970-tallet. Jeg vil ikke klandre dem for det. For dem som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis.

Det er få som nå tenker på rettroenhet og den rette lære. og det må nesten til kjedsommelighet gjentas at folkekirken ikke må bli en kirke der alle tenker likt. Og den må ikke bare være en kirke for de rettroende! Kristne læresetninger er produsert av mennesker for mennesker i en tid da det kanskje var nødvendig å komme med dem.

På mange måter kan kirken sammenlignes med en brannstasjon. Medlemmene forventer at kirken skal rykke ut når de trenger den! Men jeg tror at den fortsatt si noe vesentlig til oss som enkeltmennesker i 2021. selv om det ikke uttrykkes i tunge, dogmatiske læresetninger. For innerst ønsker kanskje de fleste kanskje en himmel over sine liv?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.