– Det er litt klisjé, men dansen har bare alltid vært der, sier Sara Enger Larsen (30) smilende til Moss Avis.

For allerede som fireåring begynte hun hos Eldbjørgs Ballett og Dansestudio, og kunne nærmest danse før hun gikk. I tillegg var mossingen glad i musikk og husker godt popgruppene på 90-tallet.

Den gang var det diskusjoner om hvem som «skulle være» Melanie C., også kjent som «Sportyspice» fra jentegruppen Spice Girls, men så videreutviklet dansen seg til å bli langt mer.

30-åringen er nå utøver og danser på fulltid, har opptrådt på små og store scener samt på TV-skjermen. Førstkommende helg trår hun derimot over i noe helt nytt.

– Jeg husker godt første gang jeg fortalte en venninne om ideen. Da var jeg litt tvilsom og noe jeg trodde at veldig få kom til å ta alvorlig, sier hun og fortsetter:

– Da jeg begynte å utvikle ideen innså jeg at dette ville jeg prøve videre, og jeg fikk med meg et kjempefint team.

– Mye tvil i kreative prosesser

Førstkommende søndag er det premiere på 30-åringens første egne produksjon, «GOGOGO», under Nonstopfestivalen i Moss – et arrangement hun for øvrig har vært med på tidligere.

I skrivende stund pågår siste finpuss i Oslo med blandede følelser, for som utøver er det ikke ofte man får se alle lagene i en produksjon. Men med skaperkraften hun nå kjenner på, er mossingen nysgjerrig på å samarbeide og forstå mer om hvordan man jobber i de andre fagfeltene, og tror hun kommer styrket ut av den ferske rollen.

– Jeg kaster meg ut i flere nye utfordringer samtidig, som å produsere og være involvert i kostyme, lyd- og lysdesign – og få innblikk i hele produksjonskjeden.

– Det er en vanvittig glede at dette skjer og topp å spille i hjembyen, samtidig er det mye tvil i kreative prosesser. Det er tanker om valgene jeg har tatt og det er fortsatt veldig mange som gjenstår, fortsetter hun og ler.

– Stor del av identiteten

Det er ingen tvil om at 30-åringen nå har drømmejobben, selv om hun i en liten periode under oppveksten på Jeløy vurderte andre retninger i livet.

Det var da trist å se for seg noe annet og Sara ble enda mer sikker på at det er i dansen hun tilhører.

– Når man holder på med dans så lenge, blir det en stor del av identiteten. Det er jobb, hobby og noe man gjør hele tiden. Frilans er ikke det sikreste man kan velge og det har vært tøft, men jeg har ikke sluttet i perioder jeg ikke har hatt jobb. Jeg er veldig glad for at jeg har stått i det.

(Saken fortsetter under bildet)


Saras soloforestilling som snart vises på hjemmebane tar for seg bevegelsesglede og hvordan den kan være en kilde til å oppnå euforiske følelser, i tillegg til å drømme seg bort – ikke minst hvorfor det er viktig å ta latteren på alvor:

Hjernen klarer nemlig ikke å skille mellom falsk og ekte latter, og kroppen kan frigjøre endorfiner ved å bare gjøre det kroppen gjør når man ler – noe mossingen synes er ganske kult. Ideen kom da landet var korona-nedstengt, for som danser uten forestillinger var det en fin mulighet til å prøve andre retninger.

– Jeg fikk et «spark i rumpa» til å realisere ideene mine. Jeg oppdaget at jeg har mer kreativ kraft enn jeg hittil har latt meg selv få utløp for. Det føles veldig godt å hoppe ut i det og litt skummelt, men det skal det være – det betyr at det betyr noe, mener hun.

Les også

Da Rose (30) plukket opp penselen, oppdaget hun en ny side av kunsten

Les også

Metteson: – Jeg føler meg utrolig heldig som kan være så fri