Gå til sidens hovedinnhold

De er våre barn og unge. De er vårt ansvar.

Artikkelen er over 1 år gammel

DEBATT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I løpet av påsken vil vi få vite mer om effekten av de inngripende tiltakene som er iverksatt av regjeringen for å hindre en for massiv spredning av Covid 19- viruset. Det er en skremmende situasjon vi befinner oss i ; en mentalt krevende situasjon som på ulikt vis krever mye av oss alle. Men nå må vi tro at tiden jobber for oss- tiden, og helsemyndighetenes og regjeringens arbeid for å løse dette på best mulig måte.

Samtidig må vi fortsette å gjøre det vi kan som enkeltpersoner, først og fremst ved å følge de smitteverns-rådene vi får. Men også ved å rette blikket mot dem blant oss som er i en spesielt vanskelig og sårbar situasjon nå: de som er alvorlig syke, de som med god grunn lever med konstant frykt for å bli smittet, de som mister arbeidet sitt, de som opplever isolasjonen hjemme som en trussel.

Vi har dessverre vært vitne til at mange permitteres, mister jobben eller står i fare for å miste den. Flere hundre tusen mennesker står uten arbeid i dag, med alt det medfører av fortvilelse, usikkerhet og redsel. Regjeringen kommer stadig med nye tiltak for næringslivet- heldigvis! Mye gjøres nå som så mye rammes. Vi står i en heldig stilling nå i forhold til tidligere tider, og i forhold til de fleste andre land - vi har mulighet til å kompensere for mye av det som nå går tapt økonomisk for enkeltmennesker eller næringsliv og industriell produksjon. Vi må bare gjøre alt det vi kan for at vi som samfunn også klarer å kompensere for de menneskelige omkostningene dette har.

Vi vet at mange barn og unge har det svært vanskelig nå. Det stedet som oppleves som det kanskje tryggeste og beste stedet å være for de fleste av oss, nemlig hjemmet, er ikke det for alle. Den innsatsen vi gjør for de sårbare og utsatte blant våre barn og unge er ikke bare institusjonenes eller samfunnets ansvar. Vi kan alle gjøre noe. Ja, jeg vil si det så sterkt at vi er forpliktet til å gjøre noe.

Som privatperson har jeg selv ved en anledning opplevd å bli nabokjerringa som

så, som varslet og som, viste det seg i ettertid, var den dråpen som fikk systemet rundt to små barn til gå i gang for fullt. De fikk det godt. Også som yrkesutøver har jeg, dessverre ved flere anledninger enn en, også vært en av dem som så, som varslet og som bidro til å hjelpe. Det er tøft når det står på, men i ettertid er det godt å tenke på at barna fikk nødvendig hjelp og at vi som skole og system forøvrig sammen greide å hjelpe dem.

Nå har jeg gått inn i en rolle som lokalpolitiker. I disse tider er det barna, de sårbare og utsatte blant dem, jeg tenker mest på. Heldigvis er det mange som gjør det. Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister, har kommet med en oppfordring til kommunene om å se på om det er mulig å utvide tilbudet til barn og unge. Det er en god oppfordring, som mange følger! Smittevernhensyn kan ha gjort at man har vært litt for restriktive med å gi disse den nødvendige tilgangen til tilbud de trenger. Nå er hånden strukket bedre ut mot de sårbare barna og unge rundt oss.

Vi som privatpersoner, yrkesutøver eller som samfunn må hele tiden stille oss spørsmål om vi ser dem godt nok. For vi plikter å se dem, og vi plikter å ta med oss vissheten om at mer må gjøres for disse ikke bare nå, men også når alt er tilbake til mer normale tilstander igjen. Vi har de økonomiske musklene som skal til for å få det til. Spørsmålet er om de moralske musklene strekker til. Jeg håper det. Kanskje kan den dugnaden og det fellesskapet som nå trer frem, og som vi har så god tradisjon for i Norge, bidra til en ny tenkning også når ting er mer normalisert igjen. Håpet er at dugnader skal kunne vurderes med stolthet i etterkant; se hva vi har gjort, se hva vi fikk til! Da må vi klare å holde fokuset der det trengs mest, og der det er riktig å holde det. Akkurat nå er det mot bekjempelse av viruset , og mot ivaretakelse av dem som rammes hardest.

For fremtiden må det også være å gjøre mer av det vi kan for de barn og unge blant oss som lider under omsorgssvikt, vold og overgrep. De er våre barn og unge. De er vårt ansvar.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.