Når mulighetene blir usynlige

Monica Skeide Glad.
Tredjekandidat Moss SV

Monica Skeide Glad. Tredjekandidat Moss SV

Av
DEL

KVINNEDAGENTidlig på nittitallet presenterte en kamerat meg for en gåte som virket umulig. Etter mye tankevirksomhet sto jeg fortsatt fullstendig fast. Til slutt mistenkte jeg at, dersom det nå fantes svar på denne gåten, så ville det være avhengig av en helt ulogisk vri på historien.

Så viste det seg at svaret ikke bare var logisk, men i tillegg så knusende opplagt at jeg følte meg som en idiot.

Senere ble jeg litt mildere stemt til min egen tilkortkommenhet, da flere forsøk med venner viste at jeg ikke var alene om å stå fast. Særlig det å presentere denne gåten i et selskap hvor praten gikk litt trått fikk alltid positiv effekt. Isen ble definitivt brutt gjennom livlig diskusjon og ikke minst, et nytt fellesskap vokste fram når alle følte seg som idioter etter at svaret ble presentert. For jeg overdriver ikke – absolutt ingen klarte den.

Så her er gåten. Klarer du den?

En far og hans sønn er ute og kjører bil. Så skjer det tragiske at de kommer ut for en fryktelig bilulykke. Faren dør momentant. Sønnen er hardt kvestet. Han kjøres med ambulanse til akutten på sykehuset og trilles umiddelbart inn i operasjonssalen. Deretter kommer kirurgen inn i salen og ser pasienten, blir umiddelbart blek og utbryter: «Det er jo min sønn!» Men faren døde jo i bilulykken. Så hvordan er dette mulig?

For en stund siden så ble jeg minnet om den gamle gåten og begynte å presentere den på nytt. Men i dag er den langt fra en kickstarter på festen. Heldigvis. Mange trenger ikke engang særlig lang betenkningstid før de konkluderer med at kirurgen er guttens mor, før de gjespende fortsetter å fikle med telefonene sine.

Forventninger og fordommer preger i stor grad livene våre, men likevel er mange av dem helt skjult for oss. Når vi tidlig på 90- tallet ikke klarte å komme på at en kirurg kunne være guttens mor, så hadde forventningene gjort den muligheten helt usynlig for oss.

Da handler ikke likestilling kun om at alle utdanninger er åpne for begge kjønn, samt at alle formelle og praktiske muligheter er på plass for at vi kan gjøre hva vi vil. Da handler det også om de begrensningene som vi gjennom livet har fått plassert i vårt eget hode.

I et land hvor alle muligheter ligger åpne, og hvor vi er på verdenstoppen i kvinners deltakelse i yrkeslivet, så tar likevel de fleste kvinner også i dag svært tradisjonelle yrkesvalg. Dette til tross for at en lang utdanning da ofte ender med en ufrivillig deltidsstilling. Så hvorfor gjør vi det?

En teori peker på 70-tallets politiske ambisjon om å få kvinner ut i arbeidslivet. Den gangen sto husmorrollen sterkt. Dermed ble det opprettet såkalte «kvinnevennlige» arbeidsplasser i offentlig sektor. Arbeidsdagen var kort slik at kvinnene kunne kombinere et yrke med husmorsyslene.

De fleste av oss tar valg om utdanningsvei i ung alder, og da er ikke unaturlig at unge kvinner blir påvirket og inspirert av mors yrkesvalg. Dermed har et velment tiltak på 70-tallet med kvinnevennlige arbeidsplasser og deltid kanskje fortsatt ringvirkninger i dag.

Men dette er bare en av flere teorier. Yrkesvalg bør og skal uansett være opp til den enkelte. Det vi som samfunn imidlertid har plikt til, er at alle får mulighet til å jobbe heltid og få en lønn som står i forhold til utdanningsnivå og ansvar.

8. mars kommer Audun Lysbakken til Verket Scene i Moss. Der vil han snakke om nettopp den store utfordringen med ufrivillig deltid. SV har i mange år kjempet for en reell rett til heltid. Den kampen fortsetter inntil deltidsstillinger kun innehas av dem som selv ønsker det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags