Å ha en venn skaper trygghet og økt selvfølelse. Venner er viktige for barns trivsel og utvikling. Dessverre er det ikke like lett for alle barn å få seg en venn. Det er ikke alle barn som forstår kodene som trengs for å få kontakt eller innpass hos andre, og noen havner derfor utenfor fellesskapet. At mobbing og utestengelse er noe av det vondeste som fins, er det liten tvil om, men mye kan forhindres av tilstedeværende voksne som tør å bry seg og som er gode rollemodeller.

Gode opplevelser

Vi som jobber i barnehagen skal se hvert enkelt barn, veilede og bistå dem. Barn trenger hjelp til å finne ut av følelsene sine og noen av barna trenger også hjelp til å finne seg en venn eller komme inn i et fellesskap. Det handler om å få gode opplevelser sammen med andre, at barnet gradvis kan bygge seg et personlig fundament, bestående av tro på seg selv og at en er verdt noe.

God selvfølelse fører til trygghet, det viktigste i et menneskes liv. Empati og omtanke er avgjørende faktorer for å bli likt og for å behandle andre godt. Som ansatt i barnehagen skal du møte barna på en måte som skaper tillit og trygghet. Som barn skal du føle deg trygg i barnehagen.

For å ivareta og møte hvert enkelt barn i barnegruppa, er vi nødt til å være observante, nysgjerrige og tilstedeværende. Vi må få et innblikk i barnas verden. Det som tilsynelatende ser ut som god lek på avstand, kan være alt annet enn greit når du nærmer deg og hører hva som faktisk blir sagt. Samtidig som vi erkjenner at mobbing til tider kan forekomme i barnehagen, må vi være klar over at mobberne ikke mobber andre fordi de er ondskapsfulle av natur. Barn i barnehagealder er ikke nødvendigvis i stand til å se konsekvensene av handlingene sine. De vet hva de ønsker å oppnå og kanskje hva slags reaksjon de kan forvente, men ikke de langvarige følgene mobbing og utestengelse kan få.

God bemanning er en nøkkel

Flere vil sikkert hevde at mobbing ikke forekommer hos barn i barnehagealder, men forskningsprosjektet «Hele barnet, hele løpet. Mobbing i barnehagen», fra 2015, viser dessverre det motsatte. Tiltakene for å forebygge og hindre mobbing og utestengelse i barnehagen, er ganske enkle. Det handler om kompetente og tilstedeværende ansatte som er der for barna både fysisk og psykisk, som har kunnskap om hvordan de skal arbeide preventivt, hva de skal se etter, hvordan de skal agere i ulike situasjoner og hva som kan være riktig å gjøre for det enkelte barn.

Det handler om god bemanning, sånn at barna blir sett og hørt i hele barnehagens åpningstid, ikke bare en tre timers tid midt på dagen, da alle er på jobb samtidig. Og det handler om god dialog med foreldrene, sånn at vi kan legge felles strategier sammen. Det er ikke enkelt å være forelder til verken en som blir mobbet eller mobber andre. Husk også at mobberen ofte kan være like utrygg og ha et like dårlig selvbilde som den som blir mobbet.

Den største utfordringen per i dag er rammebetingelsene våre. Vi strekker rett og slett ikke til gjennom hele dagen. Hos oss har vi overoppfylt kravet om pedagogisk bemanning og har en personalgruppe som i aller høyeste grad er kompetente til å utføre jobben sin. En urettferdig finansieringsmodell, kombinert med en ubrukelig bemanningsnorm og dårlig kommuneøkonomi, tvinger oss til å ha større barnegrupper enn vi ønsker, noe som betyr mindre tid til oppfølging av hvert enkelt barn. I ytterste konsekvens betyr det at barna som er i faresonen for, eller er utsatt for mobbing og utestengelse i en eller annen form, kanskje ikke får den hjelpen de trenger.

Myndighetenes ansvar

Det er både trist og provoserende at myndighetene ikke gjør noe for å bedre tingenes tilstand. Hos oss er løsningen flere armer, bein, øyne, ører og flere fang. Eller muligheten til å gå ned på antall barn per ansatt, noe som sikkert passer dårlig sett i sammenheng med full barnehagedekning.

Jeg har lyst til å påpeke at vennskap mellom barn må tas på alvor. Samtidig som vi skal hjelpe barn som sliter med å få innpass i lek eller finne sin rolle i barnegruppa, må vi også la barn som har nært vennskap med andre få lov til å dyrke dette. Vi må også være oppmerksomme på de barna som har mye empati og stor omsorg for andre, sånn at vi ikke bestandig bruker dem som medhjelpere i arbeidet med de som faller på utsiden. De skal også få være barn på sine premisser og få leke med de barna de trives best sammen med.

Hovednøkkelen til bedre og mer systematisk forebyggende arbeid mot mobbing i barnehagen befinner seg hos politikerne på Stortinget. For hver krone de velger å investere i barnehagesektoren, viser forskning at gevinsten vil kunne være ti ganger større enn kostnaden. Så her kommer et enkelt spørsmål til dere som fastsetter rammevilkårene våre.

Hvorfor «får dere ikke ut fingeren» og gjør noe konkret som faktisk hjelper?