Lavkarbo-diett som livsstil

Sunt og sukkerfritt i Store Brevik barnehage, men så var det disse karbohydratene, da. Diabetesforbundet hører ikke til dem som er med på hyllesten til teorien om at et karbohydratfattig kosthold er bra.

Sunt og sukkerfritt i Store Brevik barnehage, men så var det disse karbohydratene, da. Diabetesforbundet hører ikke til dem som er med på hyllesten til teorien om at et karbohydratfattig kosthold er bra. Foto:

Av og
Artikkelen er over 8 år gammel

Lavkarbo kan være nyttig for mange som vil ned i vekt, men vi vet ikke nok om effektene på lang sikt til å kunne anbefale det for alle. Dette skulle vi i Diabetesforbundet ha kommunisert bedre.

DEL

 «Hvorfor anbefaler dere ikke lavkarbokosthold for alle som har diabetes? Vil dere ikke at folk skal bli friske?»

Dette er spørsmål/påstander som Diabetesforbundet har forsøkt å besvare med ujevne mellomrom, siden lavkarbotrenden oppsto for noen år siden.

Etter Kari Jaquessons fedmeutspill nylig, har vi sett litt nærmere på hvordan denne debatten lever videre i de sosiale mediene, og Diabetesforbundet må fortsatt konstatere at noen betrakter oss som vrange og uopplyste på grunn av vår manglende evne og vilje til en unison lavkarbohyllest.

Anbefalingen

Diabetesforbundet følger Statens ernæringsråds kostholdsanbefalinger, som innebærer frukt og grønt, fiberrike matvarer, langsomme karbohydrater, det sunneste fettet og 10–20 % proteiner.
Og rett skal være rett, mange som kritiserer oss der ute, tar også med ernæringsrådet i samme slengen.

Det en del ser ut til å glemme er at dette er generelle råd for et kosthold som kan passe for de fleste. De fleste er ikke alle. De fleste er kanskje ikke dem som er blitt sykelig overvektige (av et kosthold som ikke er det Diabetesforbundet, KOS eller Statens ernæringsråd anbefaler).

Når man er kommet så langt som fedme (KMI over 30), er det ofte nødvendig med mer drastiske tiltak. Her kan lavkarbodietter komme inn. Det er bred enighet om at lavkarbodietter kan være nyttige og gi god effekt ved vektreduksjon.

Lavkarbodiett er bare én av flere metoder for å gå ned i vekt, men som har vist seg å fungere for mange. Dette er bra!

Som livsstil?

Når det gjelder å legge om kostholdet til varig å bli en lavkarbolivsstil, kan ikke Diabetesforbundet, i likhet med Statens ernæringsråd, og en rekke andre eksperter (leger og ernæringsfysiologer) bredt gå ut å hevde at dette er bra for alle.
 
Vi vet for lite om effektene på lang sikt. Ved å øke inntaket av mettet fett (fett fra kjøtt og meieriprodukter), samt eventuelt økt proteininntak, kan risikoen for hjerte- og karsykdom, samt nyresykdom øke.

Dette gjelder spesielt for personer som allerede har diabetes, og som følger av det, økt risiko for ovennevnte. Men dette vet vi ikke nok om! Vi må derfor avvente mer forskning på området før vi kan gå ut med flere klare anbefalinger om dette.

Ikke for alle

Det vi kan si noe om er at Diabetesforbundet er for mennesker som spiser lite eller mye karbohydrater. Vi ønsker at alle med diabetes skal leve godt med sykdommen, og på den måten som passer best for dem.

Diabetesforbundet er en frivillig organisasjon med 40.0000 medlemmer, og vi vet at lavkarbo er et tema for mange. For flere er dette en inngangsbillett til et nytt liv, og det jubler vi for. Andre har forsøkt, men uten suksess.

For enkelte med type 1-diabetes har det vært totalt mislykket, og noen har blitt sykere/dårligere. Lavkarbo passer ikke for alle, og det må også bli akseptert.

Blant Diabetesforbundets oppgaver er å være en støttespiller for våre medlemmer, samt komme med god og mest mulig oppdatert informasjon om alle aspekter ved sykdommen.
 
Det er forskjeller på type 1- og type 2-diabetes. Og noen likheter.

Kosthold er viktig for alle, det er også mosjon/fysisk aktivitet og det å møte forståelse for hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. Vi forsøker å dekke alle behov, men vi kan alltid bli bedre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags