Gå til sidens hovedinnhold

Basert på ideelle prinsipper til innbyggernes beste, eller finnes det andre motiver?

Artikkelen er over 4 år gammel

Er valgene av ny jernbaneløsning basert på ideelle prinsipper til innbyggernes beste, eller finnes det andre motiver, slik mange insinuerer i diverse kommentarfelt?, skriver Ernst Skønberg Andersen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et eksempel:

Tor Chr. Hansteen skriver i et leserinnlegg i mandagens Moss Avis i artikkelen ”to spørsmål og noen svar”:

Togtrase langs E6 er ikke aktuelt fordi det i statlige planer konsekvent er lagt til grunn at togstasjoner skal ligge i sentrum der folk bor – ”ingen” bor ved E6 og lokaltrafikken ville økt vesentlig.

Men….

En togstasjon ved E6 ville for en stor andel av innbyggere i Moss og omegn bety kortere tid i buss eller bil fra bosted til togstasjonen. Skal man krysse Kanalbroa og her møter en ny og bedret riksvei 19. til både E6 og til ”toget”, så blir vel summen av trafikkavvikling veldig positiv også for denne gruppen. En god løsning mange andre steder, er som flere har foreslått, et nettverk av tilførselsbusser via boligområdene.

Uttrykket ”i sentrum der folk bor” , skulle mao være godt ivaretatt for E6 alternativet, sammenlignet med dagens planer, men hvilke statlige konsekvente planer er det snakk om?

Statlige planer...

Først: Mange lurer på hvem de forskjellige statseide selskapene med sine intetsigende navn egentlig er: Jernbaneverket kaller seg nå BaneNOR.

NSB (som kjører togsettene) har et eget eiendomsselskap som heter Rom Eiendom, disse eier arealer som NSB opprinnelig ervervet når de bygget jernbanen.

I løpet av året skal disse eiendomsforvalterne administreres under BaneNOR.

Sakset fra deres hjemmeside:

” ROM Eiendom AS; eier og utvikler eiendommer over store deler av landet, hovedsakelig på og ved knutepunkter i byer og tettsteder, og langs jernbanetraséene.

ROM er aktive i alle ledd i verdikjeden, fra prosjektutvikling og bygging til drift og forvaltning. Selskapets eiendomsportefølje spenner fra kontor- og næringslokaler, skolebygg og verksteder, til stasjoner og ulike driftsrelaterte bygg.

ROM vil møte den forventede befolkningsveksten i de store byene med å bygge flere boliger og næringsbygg, og tilrettelegge for et bredere servicetilbud. Gjennom selskapets eiendomsportefølje bidrar ROM til å konsentrere byutviklingen rundt kollektivknutepunktene slik at flere kan bruke kollektivtransport og miljøbelastningen reduseres.”

Rom Eiendom, (eller burde vi vi for enkelhetsskyld snart kalle dem Eiendomsavdelingen i BaneNOR?), har altså en del ønsker basert på motivasjonen om å drive by og tettstedsutvikling av sine arealer. De kaller dette knutepunktutvikling. I Moss kommune er dette for området ”Sjøsiden” et samarbeid, dvs et aksjeselskap som eies 50% av kommunens eiendomsselskap og 50% av BaneNOR.

Om dette er eiendomsutviklere som hovedsakelig er en økonomisk aktør basert på å drive byutvikling - ved dessuten å kjøpe planfaglig ekspertise fra eksterne konsulentselskaper.

Hvor blir det av hensynet til de lokale innbyggernes ønske for sitt eget nærmiljø da?

Er min oppfatning av dette siste korrekt; betyr jo det samtidig at den planfaglige overordnede planleggingen ofres (styres) til fordel for å drive tilfeldig stedsutvikling basert på en aktørs ønske om økonomisk gevinst. Er dette utgangspunktet for uttrykket ”de statlige planer” og er de ”statlige” fordi ønskene kommer fra et statlig eid foretak? Kommuneplaner og lokal kompetanse i kommuner til tross. Da kan i så fall ikke slike ”statlige planer” aksepteres som styrende retningslinjer og f.eks å legge E6 alternativet vekk på bakgrunn av slikt særønske fra en ”arealeier” er direkte feil. 

Kommentarer til denne saken