Gjenoppstår som en fugl Fønix?

Forslag: Slik kan nye Moss bli seende ut, noen år etter at byen 2020 markerer 300 år som kjøbstasd og by.

Forslag: Slik kan nye Moss bli seende ut, noen år etter at byen 2020 markerer 300 år som kjøbstasd og by. Foto:

Av

Kronikk signert Svein Åge Lauritzen, styremedlem i Moss Arbeiderparti.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

KronikkVi lever i en tid med store omskiftninger og problemer. EU i eksistensiell krise, Midtøsten i oppløsning og vi har en overopphetet klode. Dette følges opp av populistiske buldrebasser som fremhever enkle og nasjonalistiske løsninger på klima og innvandring.

Mot et slikt bakteppe gjør det virkelig godt å registrere at det i min egen hjemby skjer positive ting i en så viktig sak som klimavennlig byutvikling. Det har tatt sin tid, men nå kan vi se konturene av et nytt og framtidsrettet Moss vokse fram.

Bystyret har med stort flertall valgt å gå inn for jernbanetunnel under Moss og bygging av en miljøvennlig stasjon med plass til 1000 sykler under tak, god atkomst for fotgjengere og buss/taxi. Reisetiden til Oslo vil bli på ca. 30 minutter og stasjonen vil bli utformet slik at det vil bli mulig i framtiden med fire avganger pr.time for både lokaltog og Intercitytog, i tillegg til godstog. På det gamle jernbanesporet vil det nordover mot Kambo og sørover til Rygge bli anlagt en etterlengtet gang- og sykkelvei.

Dette er en løsning hvor ordførere fra både høyre og venstresiden over decennier har avløst hverandre på tur til Oslo for å snakke byens sak. Slikt er godt å oppleve i en tid hvor tidsånden i seg selv er alt annet enn løsningsorientert.

Store byggeprosjekt har sine omkostninger. Folk må flytte når bygninger rives, gamle hus kan gå tapt, det blir graving og støy, omregulering av kjente trafikkmønstre, anleggstrafikk langs skolevei, uforutsette ting kan oppstå og prosjektet kan forsinkes m.m.

Naturlig nok er ikke alle enig i den vedtatte løsning. Bygging av tunnel og stasjon må selvsagt også sees i sammenheng med en ny bydel mellom stasjonen og kanalen, flytting av nåværende havneområde mot Klevberget, ferjetilgang og utslusing av denne trafikken via riksvei 19 gjennom en ny tunnel under byen.

Vi har sett en motreaksjon ved etablering av et nytt parti. Jeg ønsker nok ikke lykke til. Likevel er jeg stolt og glad over at jeg lever i et reelt demokrati hvor man kan ta skjeen i egen hånd hvis man mener man ikke blir hørt.

Uansett problemer, det politiske flertallet står bak vedtaket om å føre Moss over til en mer miljøriktig retning og samtidig legge til rette for en ny og spennende utvikling av sentrumsnære områder.

I denne sammenheng må vi ikke glemme hvilken kultur Moss som sted er tuftet på gjennom noen hundre år. Fra da vi ble kjøpstad for nær 300 år siden og var en søvnig handels- og trelastby helt fram til slutten av 1800 tallet hvor det i løpet av noen tiår tok helt av med etablering av ulike typer industri og en voldsom vekst i folketallet. En vekst som også datidens håndverkere utnyttet ved bygging av tallrike tre- og murhus. Moss ble en by med stor forskjellighet og bygeografien utviklet seg mye på egen hånd. De fleste av disse husene er borte i dag, men gater og beliggenhet mot sjø og opplandet i nord, sør og øst er i store trekk den samme.

Denne forskjellighet og beliggenhet er viktig å ta hensyn til når en ny bydel skal bygges. Vi har ikke råd til å la markedet alene bestemme utviklingen. Denne nye, men viktige delen av vår by må stå på egne bein og ta hensyn til tradisjon og kultur og samtidig være nyskapende når den planlegges. Det er nok av kopier rundt oss.

La oss være modige og åpne for nye tanker og ideer i likhet med våre stolte forfedre da de for nøyaktig 80 år siden arrangerte Mosseutstillingen 1937 med slagordet «Vi kan». Arkitekt for utstillingen var den berømte Arne Korsmo.

Rett rundt hjørnet har vi universitetet på Ås. Her finnes stor kunnskap om landskap og stedsutvikling. Utvikling av Moss sitt atrium mot Værla kan være en attraktiv studentoppgave både for universitetet på Ås og andre institusjoner innen design og arkitektur. For kort tid tilbake var landskapsarkitekter fra Lund universitet i Sverige på omvisning i Moss i forbindelse sine studier. Dette, og andre som viser interesse for byen vår, bekrefter at Moss er i ferd med å bli lagt merke til også i det internasjonale arkitekt miljø.

Symbolet på framtidens Moss i 1937 var en datidens moderne futurisk illustrasjon av fuglen Fønix, et symbol på en by i fremgang som det het den gang.

Kanskje er metaforen riktig også i dag som et symbol på ny giv og tro på framtidens storkommune.

«Vi kan» i Moss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags