Nyquistgården må ikke bort!

NYQUISTGÅRDEN: Arnulf Johannessen i Moss og Omegn Tenkepark fnyser av byplanleggerens utspill om at Nyquistgården bør rives. foto: espen vinje

NYQUISTGÅRDEN: Arnulf Johannessen i Moss og Omegn Tenkepark fnyser av byplanleggerens utspill om at Nyquistgården bør rives. foto: espen vinje Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Skal Moss og Omegn Tenkepark tro Moss Avis torsdag 22. oktober 2015, har byplanlegger Terje Pettersen følgende kompromissløse melding til folket: «Grossgården må bort!»

DEL

Dog forsikrer han om at Kjellerødgården ikke blir valset i senk av den planlagte jernbaneutbyggingen. Moralen er som følger: Moss får beholde 1700-tallshuset Kjellerødgården, for egen del legger vi til, det skulle da også bare mangle! Men kjære mosseborgere, da får en sannelig finne seg i at den kanskje enda finere Nyquistgården, blir tilintetgjort.

Til både hr. Byplanleggeren og resten av Moss kommunes orientering: minimumskravet bør være at dere bruker riktig navn på alle eiendommene dere ønsker å utslette! «Grossgården» er et klengenavn, Nyquistgården er riktig navn! Det offisielle Moss er i andre sammenhenger glade i å bruke dobbelt a istedenfor den geniale bokstaven å. Tillat oss derfor følgende opplysning: i gamle dager ble Nyquistgården benevnt som «Nyquistgaarden i Bakkene». Dersom hr. Byplanleggeren og Jernbaneverket får sin vilje igjennom, har Thorneløkka Saneringskompani nådd nytt lavmål, hvilket i seg selv er en prestasjon.

Nyquistgården skal ha stått ferdig i 1817. Fra 1817-30 var Nyquistgården byens postkontor. Hva familien Nyquist angår, så var de ingen hvem som helst. Familien har fostret flere dyktige leger, en av dem var Hartvig Nyquist. En annen var O.P. Nyquist som i tillegg til sin legegjerning også var en betydelig byhistoriker. O.P. Nyquist var forfatter av boka «Mossiana fra ældre Tider», en bok som fremdeles har lokalhistorisk relevans.

Moss Aksjemøllers grunnlegger, Johan Nyquist, hadde også sin bakgrunn fra Nyquistgården. Til eiendommen hørte et stort parklandskap som strakte seg fra Nyquistgården til Værla. Hagen var anlagt i 1830-årene av handelsgartner P. Nyquist, og den bugnet av pryd- og nyttebusker. Anlegget hadde en gjennomgående bekk som rant ut i Værla. Nyquisthagen er det største hageanlegget som har eksistert i Moss sentrum.

Værlegatas nedre løp, «Nyquistbyen», har sitt kallenavn etter hagen. I mange år har «Nyquistbyen» vært truet av jernbaneplanene under Moss. Nå også selve Nyquistgården! Huset har i de senere år blitt helrestaurert. Slik Nyquistgården står i dag, hører den til Moss sentrums mest bevaringsverdige trehus. At Nyquistgården, Kjellerødgården, Karl Johans Hospital og Værlegata 6 sammen gir den ellers heslige Kransen-rundkjøringa en fin innramming, interesserer neppe verken byplanleggere eller statsbyråkrater. Like fullt er de vakre trehusene i Kransen en del av folks førsteinntrykk av Moss, særlig Nyquistgården!

Moss kommune har vært selve pådriveren i jernbanesaken. Greit nok, og signalene fra Moss kommune ved byplanleggeren, er for så vidt også greie og ikke til å misforstå: Nyquistgården må altså bort! Finnes det anstendighet igjen i Moss bystyre, sørger det politiske flertall for at Nyquistgården blir bevart. Gjerne på en alternativ tomt for Jernbaneverkets regning. Rett nok, har mossepolitikerne Norges beste erfaring i å velsigne rivinger av to hundre år gamle bygninger, men det får jammen være grenser, selv i Moss!

Hvis Fylkeskonservatoren i Østfold i det hele tatt mener noe med sitt embete, eller mener noe om noe som helst, bør det reageres raskt!

Reagere bør også byantikvar Berit Kolden, Fortidsminneforeningen avd. Østfold, samt Moss Historielag. Moss og Omegn Tenkepark har skandalen om «Skomakergården» friskt i minne. En rasering av Nyquistgården vil være «Skomakerskandalen» ganger to hundre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags