Rygge Sivile Lufthavn, knappestøpperen venter...

TOMT: Det foreløpige siste sivile flyet lettet fra Rygge i høst. Hva bringer framtiden? En nasjonal flyfraktterminal på Rygge – kombinert med charterflyging, kan gi mening. Da bør staten (ved Avinor) overlates ansvaret for driften, skriver Tor A. Sandli. Hvis ikke bør man se på alternativ drift i moderne bygg og på et stort areal. Foto Geir Hansen

TOMT: Det foreløpige siste sivile flyet lettet fra Rygge i høst. Hva bringer framtiden? En nasjonal flyfraktterminal på Rygge – kombinert med charterflyging, kan gi mening. Da bør staten (ved Avinor) overlates ansvaret for driften, skriver Tor A. Sandli. Hvis ikke bør man se på alternativ drift i moderne bygg og på et stort areal. Foto Geir Hansen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er Ikke liv laget for konseptet RSL valgte på Rygge, skriver Tor A. Sandli (Rygge) i denne kronikken om flyplassens framtid.

DEL

Aktuell kommentar Under overskriften «Nye muligheter for Rygge, med en framtid uten sivil flyplass» kom Torodd Hauger nylig med interessante tanker knyttet til Rygge sivile lufthavns fremtid. Han er kritisk til kommunepolitikernes bastante avvisning av omregulering til andre formål. Muligens har flyplass-skeptikeren Hauger denne gang rett.

Vi vet nå at Rygge ikke er liv laga som sivil flyplass etter det konsept som RSL valgte. Innenlandsrutene ble raskt en fiasko, og RSL sto igjen med charterturer til Syden, pendlerreiser til Polen og Taxfree-salg. Inntjeningen ble skral.

Man ble etter hvert avhengig av én hovedaktør, som skruppelløst trakk seg ut da fagforeningen Parat presset på, samtidig som Venstre og regjeringspartiene dolket RSL i ryggen – etter en dårlig forberedt kveldsøkt på Stortingsloftet. Så gikk det prestisje i saken, og endog våre to lokale Frp-skrikefanter stemte for et budsjettforlik, som ble kroken på døra for Rygge. Eventyret var slutt.

«Når krybba er tom, bites hestene».

Jeg synes det er grovt urimelig å klandre RSLs eiere, styre og daglig leder, slik enkelte politikere, og noen andre, nå gjør. De ovennevnte har vitterlig stått på, de har kjempet mot vindmøller, de har investert et milliardbeløp, som i hovedsak er tapt.

Da er det selvsagt forståelig at de nå prøver å redde stumpene, før det kanskje ender med konkurs og «nødslakt».

Urimelig krav fra Forsvarsbygg

Jeg stiller meg uforstående til det kravet som Forsvarsbygg fremmer. RSL har brukt titalls millioner på oppgradering av bane og landingssystemer. Mye av dette måtte Forsvaret selv ha bekostet om ikke RSL kom inn. Forsvaret får ikke lenger midler til den slags fra NATOs infrastrukturfond. Derfor bør Forsvarsbygg frafalle sitt krav.

Rygge Airport

Styret i RSL har åpenbart liten tro på en videreføring av driften i regi av selskapet Rygge Airport. Jeg deler skepsisen.

For å starte opp på nytt – og få til en lønnsom drift – må man ha et nytt og livskraftig konsept, samt nødvendig kapital og tunge aktører i ryggen. Så langt jeg kan se oppfyller ikke Rygge Airport noen av basiskravene. Tidsplanen virker også urealistisk.

Air Cargo Terminal

Skal Rygge ha en fremtid som flyplass må man finne fram til en pilar (et konsept) som bærer på lang sikt. Jeg har tidligere tatt til orde for å utvikle Rygge til å bli landets logistiske flyfraktterminal, hvortil man kan frakte inn de enorme varemengdene som daglig flys til Norge; og fra Rygge bør man også kunne eksportere spesialprodukter, som må raskt fram, f.eks. frosne fiskeprodukter.

En slik nasjonal flyfraktterminal finner man i de fleste moderne land. Foreløpig satses det i Norge på OSL Gardermoen, der det nylig ble satt opp et nytt fryselager, omtrent som det man finner i fjellet ved Mosseporten. Gardermoen tjener hensikten i øyeblikket, men sett i et langsiktig tidsperspektiv er plassen – og utviklingsmulighetene – på Gardermoen begrenset. Selvsagt kan man utvide med ny rullebane og samtidig båndlegge nye, store arealer. Det er ikke sikkert det er riktig. Rygge er et godt alternativ.

På Rygge ligger store arealer «brakk» i den nordvestlige kvadranten. Rygge har rulle- og taksebane, samt parkeringsplattformer, som tåler de største transportflyene, og nær Rygge finnes Europavei, jernbane, havner og noen av landets viktigste logistikklagre (bl.a. i Vestby). Rygge har de beste forutsetninger for å bli en effektiv og relativt rimelig «National Air Cargo Terminal». Det betinger at myndighetene – for en gangs skyld – evner å tenke stort og langsiktig, slik noen politikere gjorde under gjenoppbyggingen av landet etter krigen. De berømmes i ettertid.

En nasjonal flyfraktterminal på Rygge – kombinert med charterflyging, kan gi mening. Da bør staten (ved Avinor) overlates ansvaret for driften, på samme vis som det gjøres de fleste andre steder i landet.

Hva bringer framtiden for Rygge?

Hvis det ikke – på nasjonalt nivå – finnes vilje til å videreføre drift og infrastruktur på Rygge, tror jeg Haugers idé er beste løsning. Da kan man like gjerne konvertere bygningsmassen til et moderne og stort forretningssenter, men dermed vil det være over og ut for sivil flyplassdrift for alltid.

Dette er et vanskelig, men nødvendig, veivalg, og man har ikke all verdens tid. Infrastruktur, som ikke er i bruk, forvitrer. Man må agere. Knappestøperen venter.

LES OGSÅ:

Frykter konkurs og slaktesalg av RSL 

Millionkrav mot Moss lufthavn Rygge: – Kan i verste fall ende med konkurs

Ga ingen konkrete svar om flyplassen 

Nye muligheter for Rygge, med en framtid uten sivil flyplass 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken