Hva skjer med USA-Europa?

Risiko: –På kort tid har Donald Trump frivillig abdisert USA fra den posisjonen i verdenspolitikken siden det ikke tjener USAs interesser nok, skriver Gunnar Listerud.

Risiko: –På kort tid har Donald Trump frivillig abdisert USA fra den posisjonen i verdenspolitikken siden det ikke tjener USAs interesser nok, skriver Gunnar Listerud.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kronikk signert Gunnar Luisterud, statsviter fra Våler.

DEL

KronikkEndringer kommer fort. Siden Donald Trump ble president i USA har mye skjedd i forholdet mellom Europa og USA. Trump fortsetter med å følge opp sitt erklærte program om at ”America first” skal være i førersetet for hans politikk. Alt annet skal komme i annen rekke.

Det viser han nå i praktisk politikk. Men han viser den ikke gjennom en sympatisk politikk. Det er lenge siden verden har opplevde en president som bruker et språk som ikke hører hjemme i internasjonal politikk og i samtale med gamle allierte og venner av USA. Det er åpenbart at Donald Trump ikke har lest europeisk historie siden 2. verdenskrig og hvordan NATO og EU har blitt til.

Han har blant annet ikke satt seg inn i hvordan NATO fungerer siden han stadig hevder at både den ene og den andre staten skylder NATO penger.

Han vet ikke hvordan Alliansen er bygget på prinsippet om gjensidig solidaritet og prinsippet om at dersom en stat blir angrepet er det ensbetydende med at alle er angrepet. Det finnes ikke noen felles pengepott der landene betaler til NATO for sitt forsvar.

Det er hvert enkelt lands ansvar å ha et forsvar som til enhver tid vil være tilstrekkelig til å hjelpe hverandre. I den forbindelse kan ikke USAs bruk av penger til sitt forsvar sammenlignes med hva det enkelte land i Europa bruker. USA har globale interesser å ivareta. Det har ikke de fleste europeiske medlemmene av alliansen.

Kjernen i samarbeidet er artikkel fem som gir et hvert medlemsland adgang til å be om hjelp fra resten av Alliansen. Artikkelen er brukt én gang. Det var etter terrorangrepet på USA 11. september 2011 da fire fly ble kapret av 19 medlemmer av al-Qaida med det resultat at to fly ble styrtet i Verdens Handlesenter i New York, ett i Pentagon i Washington og ett gikk i bakken i Pennsylvania.

Da ba USA om hjelp fra sine allierte gjennom artikkel 5 i NATOs traktat og samtlige medlemmer stilte opp for å hjelpe USA med å angripe al-Qaida i Afghanistan. Det var bakgrunnen for krigen i Afghanistan og Norges deltakelse.

Nå vil ikke president Donald Trump stå ved sine forpliktelser hverken i NATO-paktens artikkel 5 eller i forpliktelsene i Paris-avtalen fra 4. november 2016 om å begrense CO2- utslippene for å hindre global oppvarming. Nå er det bare ”America first” som teller for hans politikk. Vi har fortsatt til gode å høre hvilke verdier som er viktig for den frie verden. Menneskerettighet og det frie ord har vi hørt lite om.

Symptomatisk er det at hans første utenlandsreise gikk til Saudi-Arabia der han fikk solgt militært utstyr for milliarder av dollar. Hvilket styresett som det landet har, ble ikke nevnt med ett ord. Det er arbeidsplasser i USA som teller!

Dette må få konsekvenser for et lite land som Norge som er avhengig av allierte vi kan stole på. Hva med vårt forhold til Europa etter de endringer som har kommet i amerikansk politikk? Trump blir gradvis tydeligere på at han kun vil ta hensyn til amerikanske interesser. Er amerikanske og norske interesser alltid sammenfallende? Den ledende rollen som USA har hatt i den frie, demokratiske verden blir nå stående tom. På kort tid har Donald Trump frivillig abdisert USA fra den posisjonen i verdenspolitikken siden de t ikke tjener USAs interesser nok.

Jeg antar at det nå vil komme en forsterket debatt i Europa om hvilken retning EU skal gå etter Storbritannias BREXIT med nye avtaler mellom EU og et Storbritannia som frivillig ”forlater” Europa. Hvor Norge går i denne debatten blir en utfordring for våre politikere. Donald Trump støtter opp om oppsplitting av EU. Er det i norske interesser? Vil vårt forhold til EU på ny bli et tema i valgkampen fram mot vårt valg til høsten? Kan vi tenke oss et større sikkerhetspolitisk samarbeid i en nordisk ramme? Et samlet Norden vil kunne spille en sterk rolle i den kommende debatten om hva Europa skal gjøre for å erstatte USAs rolle i Europeisk sikkerhetspolitikk?

Putin må sitte i Kreml og se med tilfredshet med det som nå skjer i forholdet mellom USA og Europa. Jeg håper imidlertid den norske regjeringen ikke sitter stille og venter på andre men tar initiativer i den nødvendige debatten som må komme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags