I sitt alternative statsbudsjett satser Arbeiderpartiet på feil medisin da de tror at gårsdagens medisin er løsningen på fremtidens problemer. 

Arbeidsledigheten som fulgte oljeprisfallet var dramatisk, og er det fortsatt for alle de som sliter med å finne seg jobb. Derfor har også Fremskrittspartiet og Høyre sørget for rekordsatsing på aktivitet i økonomien. Dette bidrar til å styrke næringslivet, trygge arbeidsplasser og ikke minst skape nye arbeidsplasser. Det er derfor underlig at Ap vil redusere bevilgningene til vei og jernbane all den tid dette bidrar til å skape arbeidsplasser og vil også bedre forholdene for innbyggere og næringsliv.

Tiltaksplasser

Til tross for dette er det fortsatt flere som sliter i arbeidsmarkedet og ikke får seg jobb på denne måten. Derfor har vi fulgt faginstansenes råd om hvor mange tiltaksplasser vi bør tilby. Og det er her Ap faller i den populistiske fellen og driver overbudspolitikk. Det er bedre med riktig antall tiltaksplasser, enn for mange. De vi kan få direkte ut i ordinært arbeid bør det, og ikke være på tiltak.

Det er riktig at en del folk trenger hjelp til å få endret sin kompetanse når de blir arbeidsledige. Det kan rett og slett være at de må omstille seg.

Dagens tiltaksapparat er godt rustet til å takle de som trenger hjelp. Den største utfordringen er ikke antallet plasser, slik Ap synes å tro, men at arbeidsledigheten er så skjevt fordelt.

Ingeniører

Det er en tydelig regional variasjon i ledigheten, med Sør- og Vestlandet som hardest rammet. I tillegg er mange ingeniører og kompetent arbeidskraft fra leverandørnæringen rammet. Dette er folk som har vært i høyproduktive stillinger, og som ikke så lett finner like attraktive jobber. Enkle kurs for arbeidsledige er ikke riktig dosert medisin for dem.

Vi ser nå resultatene som viser at FrP/H-regjeringens politikk virker, det er da synd at Ap vil redusere investeringer i norsk infrastruktur og heller ønsker å bruke penger på å kjøpe aksjer i utenlandske selskaper.