Energipolitikken er vår

32nd EU-Norway Inter-parliamentary meeting

32nd EU-Norway Inter-parliamentary meeting Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDen tredje energimarkedspakken som videreutvikler energisamarbeidet i Europa har gjort mange urolige. Gir vi fra oss styringen over noe så viktig som energipolitikken eller vannkraftressursene våre? Svaret er nei. Arbeiderpartiet ville aldri godtatt at vi skulle gi fra oss nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene våre.

Norge har vært med i energisamarbeidet med våre nordiske og europeiske naboland siden slutten av 1990-tallet. Vi har sluttet oss til både den første og andre energimarkedspakka. Sammen med våre nordiske naboland har vi utviklet et felles strømmarked med en felles kraftbørs, Nordpool. Dette har fungert godt og det er dette resten av Europa i hovedsak nå tar etter gjennom den «tredje energimarkedspakka».

Den aller første strømforbindelsen til utlandet ble bygget til Sverige i 1960. I 1972 ble det bygget en kabel mellom Kirkenes og Boris Gleb i Russland fordi det var akutt kraftmangel Øst-Finnmark. Nå har vi syv utelandskabler. Det gir forsyningssikkerhet og eksportmuligheter. I tørrår trenger vi å importere strøm. I år med mye vann i magasinene har vi kraftoverskudd og tjener godt på eksport.

Norge har vært tidlig ute med å modernisere energipolitikken. De grunnleggende endringer i energiloven skjedde på 90-tallet med Senterpartistatsråd Eivind Reiten som olje- og energiminister. Nordisk kraftbørs, større frihet for kundene til å velge strømleverandør og samarbeid med nordiske naboland. Men det grunnleggende; offentlig eierskap til og nasjonal kontroll med vannressursene har ligget fast og vil ligge fast.

Den tredje pakka

Den tredje energimarkedspakka vil ikke rokke ved dette. Den vil styrke samarbeidet mellom landene i Europa, etter modell av samarbeidet her i Norden. Her er det ikke Norge som tilpasser seg EU, det er EU-landene som tar etter samarbeidet her i Norden.

Det har vært frykt for at strømkabler til utlandet vil gi høyere strømpris i Norge. De åtte kablene vi har til utlandet, har ikke ført til det. Men vil flere kabler kunne gjøre det? Vurderingene går litt i begge retninger. Det har vært uker i vinter hvor Norge har importert veldig billig vindkraft fra Danmark, fordi de har mye vind og overskudd. Men det viktigste er at vi selv bestemmer om det skal bygges flere kabler til utlandet. Ingen kan pålegge oss det.

Arbeiderpartiets krav som å si ja til den tredje energipakka er at Statnett skal eie og drifte eventuelle nye kabler og skal det bygges slike, skal de være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

NVE deles i to

En endring som berører Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen (NVE) har også skapt uro, nemlig å skille ut reguleringsmyndigheten i en egen enhet «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). Resten av NVE beholder oppgavene de har i dag, som å sikre en miljøvennlig forvaltning av vassdragene, en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer. NVE skal fortsatt være sentral i arbeid med beredskapen mot ras, flom og vassdragsulykker og behandle søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, osv, og reguleringer av vassdrag.

For å sikre at reguleringsmyndigheten som skal holde oppsyn med de nasjonale energimarkedene, opptrer uavhengig, skal den ikke kunne instrueres politisk. RME skal også delta i samarbeidet med tilsvarende myndigheter i andre land, også om regelverksutviklingen. Det sikrer at Norge har en hånd på rattet i slikt arbeid.

Regjeringen har foreslått at RME skulle få myndighet til å utforme forskrifter. Det mener Arbeiderpartiet skal tilligge departementet, som i dag.

Hva med ACER?

Bak bokstavene skjuler seg EUs energibyrå, EUs NVE. Det er ikke riktig at ACER vil erstatte våre nasjonale myndigheter eller skulle kunne «pålegge» oss f.eks. å bygge utelandskabler. ACER skal først og fremst fremme samarbeid mellom nasjonale regulatorer (NVE’erne). De skal bidra til å løse eventuelle uenighet om tekniske spørsmål rundt utvekslingsordninger for å fremme best mulig utnyttelse av eksisterende kraft i konkrete situasjoner, hvis de nasjonale NVE’ene ikke blir enige. Slike problemer har til nå ikke oppstått i forbindelse med de kablene vi har i drift.

Hva blir det neste?

Det kan komme flere «energipakker» i framtida. Samarbeidet utvikles, også fordi det er en viktig del av det grønne skiftet. Derfor er miljøorganisasjoner og Miljøpartiet de Grønne for at Norge fortsatt deltar i EUs energisamarbeid. Men, skulle det komme skritt som rokker ved fundamentene i vår energipolitikk, eierskap til og styring med naturressursene, vil Arbeiderpartiet si nei. Da blir vi ikke med videre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags