– Nesten for godt til å være sant...

Tenk hvor mange våkne timer et barn tilbringer i barnehagen de første fem årene av livet sitt. Tenk hvis disse timene består av å være utrygg fordi det er for få ansatte som er tilstede for deg, skriver Royne Berget i denne kronikken.

Tenk hvor mange våkne timer et barn tilbringer i barnehagen de første fem årene av livet sitt. Tenk hvis disse timene består av å være utrygg fordi det er for få ansatte som er tilstede for deg, skriver Royne Berget i denne kronikken.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkI appellen som Iselin Dagsdotter Sæterdal holdt på vegne av Barnehageopprør 2018 ved overrekking av #uforsvarlig – historier til Stortingspolitikere den 9. mai, setter hun ord på alt som kreves og forventes av barnehageansatte. Krav som vi per i dag, eller med en varslet bemanningsnorm, ikke har sjans til å innfri:

Vi skal, blant annet:

  • forebygge mobbing og psykisk helseproblemer
  • oppdage og håndtere overgrep og omsorgssvikt
  • sikre sosial utjevning, integrering og gode språkkunnskaper
  • egge til rette for livsmestring og skape god selvfølelse
  • lage miljø for lek, livsglede og sosial utvikling
  • legge et godt grunnlag for resten av livet
  • se hvert enkelt barn og imøtekomme deres behov

Vi vet at gode barnehager kan ha stor positiv innvirkning for barns utvikling, psykiske helse og muligheter til å klare seg godt i livet. Dessverre kan barnehager også ha negativ innvirkning på barn, dersom tilbudet vi gir er dårlig.

For lav bemanning kombinert med feil folk er de sikreste kortene for å levere dårlig kvalitet.

Tro meg, dette har jeg erfart gjennom over 20 år fra egen barnehagepraksis. Både som pedagogisk leder på avdeling, og som daglig leder, med hovedansvar for alle barn og ansatte hos meg.

Siden vi vet at gode barnehager gir en helsemessig gevinst må det også satses på barnehager gjennom å investere i det som betyr aller mest. De ansatte - riktige ansatte og tilstrekkelig med ansatte.

I Stortingsmelding 19, står følgende på side 71: «Det er faglig enighet blant forskere om at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er de viktigste faktorene for barns trivsel og utvikling.»

Jeg ønsker derfor å tro at majoriteten av landets beslutningstakere også har hørt og lest forskning som forteller oss at et godt barnehagetilbud også kan gi positive ringvirkninger på sikt, ikke minst økonomiske. Likevel virker det som at dere syns det blir for lite håndfast å investere i noe som vil gi en økonomisk gevinst en gang i framtida.

Er det sånn at dere tror det er for godt til å være sant? Selv om ledende forskere, psykologer og barnehagelærere gang på gang forteller at satsning på de yngste barna er det smarteste myndighetene i et land kan finne på å gjøre.

Bruce D. Perry, anerkjent barnepsykiater, har utarbeidet en graf, «Mismatch Between Investment and Opportunity», som tydelig viser at i perioden som hjernen utvikler seg mest, de første seks årene av et barns liv, også er den perioden som det brukes desidert minst penger og ressurser. Det er et stort paradoks, og henger så absolutt ikke på greip!

Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, har dette budskapet: «Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt.» (Heckman, 2006; Sylva et al., 2011; Pianta et al., 2009).

Assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Arne Holte, skriver dette: Lønner barnehager seg samfunnsøkonomisk? Svaret er et tydelig: Jo dyrere dvs. høyere kvalitet – desto mer lønnsomt! De barnehageansatte er landets viktigste psykiske helsepersonell.» .

Førsteamanuensis ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo, Geir Kjetil Sandve og professor ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, Lars Smith, sier følgende: «Nok tid til omsorg. Psykologisk fravær kan lett føre til at barnet blir utrygt og også får problemer hjemme. Det vi i det minste kan sørge for er at barnehagene har god bemanning, slik at de ansatte har nok tid til å kunne utøve en sensitiv og emosjonelt forpliktet omsorg.»

Tenk hvor mange våkne timer et barn tilbringer i barnehagen de første fem årene av livet sitt. Tenk hvis disse timene består av å være utrygg fordi det er for få ansatte som er tilstede for deg. At det ikke er nok hender til å løfte deg, fang til å sitte på, ord til å trøste og øyne til å se deg. Da står vi i fare for å skape problemer for oss selv, gjennom psykisk uhelse i et livslangt løp. Ikke fordi de ansatte gjør en dårlig jobb, men fordi de ikke strekker til.

Alle foreldre burde vært helt trygge på at dette ikke skulle kunne skje i landet vårt i 2018. Men, de siste månedene har nettopp ansatte over hele landet beskrevet hvordan virkelighetens barnehagehverdag ofte er. En helt annen hverdag og et helt annet barnehagetilbud enn det eiere, kommuner og lokalpolitikere ønsker skal komme fram i dagens lys.

Barnehagelærer, Marte Meo – terapeut, Line Melvold og barnehagelærer, Lene Cathrin Hansen i STYD Kommunikasjon skriver følgende: «Ifølge Helsedirektoratet er psykiske lidelser landets mest kostnadskrevende sykdomsgruppe, total årlig kostnad er beregnet til 185 milliarder. Det vil derfor være både klokt og økonomisk å fremme og forebygge psykisk og fysisk helse i barndommen – og på denne måten redusere de enorme summene vi hvert år bruker på å behandle oss ut av et stadig økende problem. Forsvarlig bemanning i barnehagen må prioriteres – de er tross alt ansvarlig for en betydelig del av livet til barn, som får konsekvenser for resten av livet.» (Fra blogginnlegget: Det Er Den Draumen… Til Vår Nye Kunnskapsminister).

Jeg har stor forståelse for at dere ikke fullt ut forstår hvordan hverdagen i en barnehage fortoner seg, men lytt til oss som jobber i felten. Vi har masse kunnskap om hva som skal til for å gi et godt barnehagetilbud for barna.

Dessuten støtter forskningen oss. Tenk om vi kunne lagt bort alt sinnet og frykten for ikke å strekke til i hverdagen.

Jeg vil avslutte der jeg startet, med appellen som bakteppe, og med noen velvalgte ord fra en særdeles provosert Magne Raundalen, kjent norsk barnepsykolog: «Og nede ved Stortinget er det appell fra lederen av Barnehageopprøret 2018, på vegne av nasjonens virkelige framtid, BARNA VÅRE. Det handler om bemanningsnormens minimum, alle de skjøre ett-åringene i barnehagene våre, om bristen på kvalitet, T-I-D, om 365 historier om uansvarlig barneomsorg i humanismens høyborg, eller juvélen i norsk etterkrigspolitikk som jeg en gang kalte den. Og jeg tenker: Fy faen så fattige vi blir!» (Magne på en søndag, publisert på facebook søndag den 13. mai 2018).

Dere vet hva som er riktig å gjøre, så sats på barna våre gjennom bedre bemanning i alle barnehager, gjennom hele åpningstiden!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags