Gå til sidens hovedinnhold

Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Artikkelen er over 3 år gammel

Debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem i Norge. Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. På dette grunnlag vedtok Akershus fylkesting i 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 01.01.1980 til 31.12.2003.

Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for å gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjaldt for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet.

Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr 48 935 000. Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene.

Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt. Samtidig har flere av dem som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og at de føler seg urettferdig behandlet igjen.

Kommentarer til denne saken