Bilen - en moderne folkefiende?

Av
DEL

KRONIKKNår vi hører, leser og opplever hvilken kraft som legges i motstanden mot alt som har med bil å gjøre, forundrer det meg hvordan idealisme og fanatisme kan bidra til at personer begynner å leve i sin egen boble der man bare kan akseptere sykler, tog og fotgjengere. De som tillater seg å bruke bil skal beskattes og avgiftbelegges mest mulig. Man skal tvinges til å bruke offentlige kommunikasjoner eller helst sykle eller gå. Det finnes neppe et annet land der bileiere har bidratt med så høye skatter og avgifter som vi til nå har hatt i Norge. Helt fram til våre dager har personbil vært betraktet som luksus. En luksus som må beskattes hardt. Det er litt rart at ingen politiker har kommet på å foreslå at vi bør gå tilbake til tiden før 1960. Da måtte innbyggere i landet vårt søke om å få tillatelse til å kjøpe privat personbil.

Heldigvis har utviklingen bidratt til at de fleste nordmenn har bil. I vårt langstrakte land med spredt bosetting må en normal familie ha personbil som kan frakte deg til/fra ditt arbeid hvor det er dårlig med offentlige kommunikasjoner og vi trenger privatbil selv om du bor i mer tettbebygde områder. Jeg ber deg om å sette deg ned og gå gjennom hvordan du skal kunne ha en weekend på hytta på fjellet eller ved sjøen uten å bruke bil. Jeg ber deg om å vurdere hvordan dine barn skal kunne delta i sine fritidsaktiviteter uten at mor/far kan bruke bilen til transport til/fra den aktiviteten 2-3- kvelder i uka!

Dersom vi er enige om at nesten alle trenger en bil kan vi gå videre i mine betraktninger. Bilen eller mer korrekt, automobilen, ble patentert for første gang 29. januar 1986 av Carl Benz. Bilen var konstruert med 3 hjul og hadde en motor på 0,75 hestekrefter. Egentlig var det hans kone Bertha som var hjernen bak den store oppfinnelsen. Med tiden ble bilen en revolusjon i transport og kommunikasjon. I 1934 fikk Ferdinand Porche i oppdrag av Adolf Hitler å konstruere en tysk folkebil. I første omgang ble krigsproduksjon prioritert men i slutten av 1960-årene var Folkevogn verdens mest solgte bil. En bil som også ble svært populær i Norge.

I 1964 hadde vi 410 000 biler i Norge og 1 million personbiler ble passert i 1976. I 2018 var det registrert 2,7 millioner personbiler hvorav 46,6 prosent var dieseldrevne, 38,8 bensindrevne, 7,05 prosent elbiler og 6,8 hybridbiler. Bilsalget har. I tillegg til personbiler har vi fått en stor ”flåte” av norske og utenlandske trailere som frakter varer til og fra utlandet. Ola nordmann med mer penger mellom hendene har økt konsumeringen av varer fra utlandet som setter infrastrukturen på store utfordringer. Her har de som har ansvaret for utbygging og fornyingen av jernbane og veinettet ikke fulgt med i timen. Standarden på vår jernbane og veiene er blitt for dårlig i forhold til den utviklingen som har skjedd i samfunnet. Det har i mange år vært klattet på gamle veier som opprinnelig var bygget for hest og kjerre og utbyggingen av jernbanen som egentlig burde være det viktigste framkostmiddel har vært forskjømt.

Etter hvert har vi fått politikere, både i posisjon og i opposisjon, som har forstått at noe måtte gjøres for å rette opp forsømmelser og etterslep. De forsøkte å dytte det meste av kostnadene over på bileierne framfor å ta dem over statsbudsjettet. Konstantin Anchin har skrevet en interessant Masteroppgave i historie ”Bompenger i Norge 1930 – 2017”. Der går det blant annet fram at Stortinget 3. mai 1929 ga tillatelse å bygge ut Vrengen bro og kreve inn bompenger. Det var første gang i norsk historie at bompenger ble vedtatt i Stortinget. Anchin mener at det er flere forklaringer på hvorfor norske billister fram til nå har akseptert bruken av bompenger. Det er blant annet et fleksibelt og effektivt system for å skaffe finansiering, og små endringer i avgiften har vært lett for billistene å akseptere.

Nå er nok – nok. Hvert år har det blitt flere og dyrere bompasseringer. Nå opplever vi at det reiser seg et folkelig opprør over hele landet mot skoger av blinkende lys som håver inn penger til stat, fylker og kommuner. Nå må politikerne finne andre måter for å finansiere alt som nå i årevis er blitt skjøvet over på bilistene.

Det er ikke ofte jeg er enig med Carl I. Hagen. Men han er en av de få politikerne som har sett på hva Oljefondets avkastninger er, og hva staten får av inntekter fra fondet. Da er vi på linje. I løpet av de tre første månedene av 2019 hadde Statens pensjonsfond et utbytte på 738 milliarder kroner. I hele 2017 tjente fondet 1 028 milliarder kroner på sine innvesteringer. Dette er inntekter fra oljefondet som ikke tas fra selve fondet og er langt mer enn hva som var forventet.

Hvorfor ikke bruke noe av disse pengene til å erstatte bompengeinntektene? De ca 13 milliarder kroner som det er beregnet at billistene skal betale i bompenger i 2019 er relativt lite i forhold til oljeinntektene. Å investere i infrastruktur må være noe av det mest fornuftige utbytte fra oljefondet kan brukes til.

I følge Nettavisen 3. mai vil finansminister Siv Jensen bruke 200 millioner kroner på å rive bomstasjoner. Da kan ikke Frp samtidig være med på å opprette mye bommer. Hun må overbevise resten av regjeringen om at penger fra oljefondets fortjeneste må og skal brukes til å bygge infrastruktur som er til det beste for både våre og kommende generasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags