– Bompenger rammer usosialt

Stig Skjøstad,
administrerende direktør i NAF

Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF

Av
DEL

DebattBompengene øker, samtidig som mange ikke deltar i inntektsutviklingen. Det forklarer mye av motstanden vi ser mot bompenger.

Alle har en hverdagsreise som må gå opp, både økonomisk og praktisk. Stortinget har nå fordelingsmeldingen på bordet. Den meldingen har regjeringen skrevet, og her kan man lese at det slettes ikke er alle som har fått være med på inntektsutviklingen. Faktisk er det slik at den tredjedelen av norske innbyggere med lavest inntekt har fått mindre å rutte med. Nesten hver tredje innbygger har fått det verre de fire siste årene.

Samtidig øker utgiftene for alle. Og som kjent: De som tjener minst blir truffet hardest av høye egenandeler og økende avgifter. Folk havner i en dobbel skvis: Økende utgifter, uten inntektsøkning. Mange av NAF sine om lag 500.000 medlemmer kjenner de økende bompengene på kroppen. En ny undersøkelse som NAF har gjennomført, bekrefter dette: For de med de laveste inntektene er det to av fem, eller førti prosent, som sier at de sliter med å greie en økning i bompenger på under 500 kroner måneden. Dette tilsvarer altså en økning på litt over 20 kroner dagen. For høyere beløp er andelen som ikke greier det selvsagt enda høyere. Det er verst for de med lave inntekter, men det merkes også for helt gjennomsnittlige husholdninger: Av alle husholdninger under ett oppgir én av fire at selv en bompengeøkning på under 500 kroner måneden blir en utfordring for familiens økonomi. Undersøkelsen forklarer mye av den motstanden vi har sett mot økte bompenger. Bompenger rammer usosialt. Det handler om at folk har en hverdagsreise som må gå opp – både økonomisk og praktisk.

Det bør være et tankekors for samtlige partier at i motsetning til nær sagt all annen offentlig infrastruktur – som sykehus, skoler og utdanning – er vei og byutvikling et offentlig ansvarsområde hvor det er politisk aksept for en høy grad av egenandel og stykkprisfinansiering. Det paradoksale er at disse pengene finnes. De siste seks årene har stortingsflertallet nesten doblet oljepengebruken, fra 130 milliarder til 230 milliarder kroner hvert år. I samme periode går imidlertid bompengene opp, ikke ned. I 2019 betaler folk 13 milliarder kroner i bomavgifter, ifølge beregninger fra Statens vegvesen. Det er en økning fra 2017 på over 20 prosent på to år. Og det er ingen tegn til at det skal snu. I løpet av året åpner ni nye bomprosjekter, og det kommer flere bomstasjoner rundt både Oslo og Bergen.

Fordelingsmeldingen dokumenterer at forskjellene øker i Norge. Forskjellene avtegner seg også innen transportsektoren, viser NAFs ferske undersøkelse.

48 prosent av de med lavest inntekt bruker buss i sin hverdagsreise. Forskjellen til de med de høyeste inntektene er stor. Her er andelen 29 prosent. Dette skyldes åpenbart ikke at de som tjener minst har et liv som er mer tilpasset kollektivtrafikken enn andre.

Det er i størst grad de som tjener bra som vurderer elbil som sin neste bil, mye oftere enn de som tjener minst. Ikke overraskende, for så vidt, men dette har fordelingspolitisk interesse når vi for eksempel vet at avgiftsfordelene på elbil har en utløpsdato og at det er mange som ikke har råd til å rekke den datoen.

Det er de med de laveste inntektene som er mest bekymra for bruktbilprisen, på sin ofte fossile bil, de frykter at egenkapitalen de skal bruke inn i sin neste bil synker raskere enn størrelsen på billånet sitt.

Stortinget har ansvaret for skatte og avgiftspolitikken, men som kjent vedtar de hvert enkelt bomprosjekt for seg. Oversikten over hvor mye som planlegges i bompenger framover hvert år bør Stortinget skaffe seg. Regjeringen bør lage et bompengeregnskap, og alle politikere bør ha dette regnskapet i bakhodet før de skal diskutere neste bompengefinansierte prosjekt. For bompenger handler om folks hverdagsliv, og hvor mye penger vi har i lommeboka til å betale regningene våre. Den erkjennelsen virker noen ganger svak i de politiske miljøene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags