Bønn fra pårørende: – Hvorfor ikke snu en annen stein?

Bistand: – Et velfungerende system forutsetter at enkeltmenneske står i sentrum, blir respektert og får en avgjørende rolle i forhold til utforming av tjenesten(e), skriver Inger Grahnstedt.

Bistand: – Et velfungerende system forutsetter at enkeltmenneske står i sentrum, blir respektert og får en avgjørende rolle i forhold til utforming av tjenesten(e), skriver Inger Grahnstedt. Foto:

Av
DEL

BPA-debatten «Et klart nei til velferdsprofitørene» var en kronikk i Moss avis skrevet av deg den 15.10.2020 i forbindelse med spørsmålet om BPA skal driftes i kommunal regi. Undertegnede er ikke berørt men ønsker likevel å komme med et innspill i debatten.

Hvorfor ikke snu «en annen stein»? som nevnt i en annen kronikk og det er her mitt engasjement kommer inn. Har selv tre barn med spesielle behov hvorav ett av dem har en relativt stor BPA ordning som vi har driftet selv siden 2009.

Vår BPA reise startet da et av våre barn snudde vår tilværelse opp/ned på et øyeblikk i 2009. Etter et langt sykehusopphold skulle vi hjem og kommunen var raskt på banen med å foreslå BPA. Vi endte opp med 240 t/uke og fikk selv velge leverandør. For vår del viste seg raskt at 3. part (ekstern leverandør) påførte oss en betydelig merbelastning av den enkle årsak at vi måtte innrette oss etter dem. For oss ble dette uholdbar, gikk i forhandlinger med kommunen og overtok BPA ordningen selv 1. november 2009 og driver fortsatt. For oss ville det ikke utgjort noen forskjell om BPA det hadde vært i kommunal regi.

Vår løsning innebar at vi selv tok ansvaret for å forme totaltilbudet til vår datter. I praksis drifter vi et heldøgns helse- og omsorgstilbud med utgangspunkt i en BPA avtale. På den måten kunne kommunen tilby flere tjenester uten ytterligere kostnader og vi ble gjort i stand til å skreddersy hennes tjenestebehov til enhver tid.

Kommunen likestiller oss med private tilbydere som utfører lovpålagte tjenester på vegne av kommunen. Midlene som er avsatt kommer i all hovedsak vår datter til gode. I avtalen står bla. følgende:

«Av erfaring vet vi at brukere som har så store og omfattende behov for tjenester er en utfordring å tilrettelegge tjenester til. Det å gå inn å detaljstyre en slik omfattende sak vil være krevende for de som fatter vedtaket fordi man ikke er direkte involvert i brukeren og heller ikke har 1. håndskjennskap til «hvor skoen trykker» til enhver tid»

Ved å sette mennesker i stand til å ta egne valg for de som ønsker og evner slik som vist i vårt eksempel vil i all hovedsak være en vinn/vinn situasjon både for den enkelte, kommunen og samfunnet både økonomisk og på andre måter. Ved at vår datter har fått skreddersydde tjenester av de med skoene på har for eksempel behovet for sykehusdøgn uteblitt i 10 år. Dette på tross av at legene forespeilet et liv inn/ut av sykehus. Våre ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår, lite turnover og ekstremt lavt sykefravær.

I stedet for de utallige «kampene» mot det offentlige har vi kunnet bruke våre ressurser målrettet rundt tilrettelegging av tjenestetilbudet.

Ofte er den største utfordringen kampen mot systemet/det offentlige og ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv. Det handler om at tjenestene er for lite fleksible, tar ikke utgangspunkt i den enkeltes behov er fragmenterte m. m. som ofte er krevende og utmattende prosesser.

Et velfungerende system forutsetter at enkeltmenneske står i sentrum, blir respektert og får en avgjørende rolle i forhold til utforming av tjenesten(e). Det krever individuelle tilpasninger og ikke like løsninger for alle. Av samme årsak må valget om selv å drifte egen BPA komme i tillegg til og ikke i istedenfor allerede eksisterende muligheter.

WHO anbefaler «persontilpasset tjeneste» på lik linje med Pasientens Helsevesen som kort oppsummert handler om følgende:

  • Skal sette enkeltmennesket i sentrum og utforming av tjenester må organiseres med utgangspunkt i brukers behov for et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne og gjennom medborgerskap/samskaping.
  • Skal legge stor vekt på frihet, mangfold, brukerinnflytelse og uavhengighet som betyr individuell tilpasning og «skreddersøm», og mindre konformitet, standardisering og ferdige pakkeløsninger og byråkratiske hindrer.
  • Gjøres kun ved reell brukerinnflytelse som forutsetter at forvaltning, fagprofesjoner og behandlingsapparat er bevisst og kritisk til sin egen maktposisjon og legger myndiggjøring av brukeren til grunn for sitt arbeid.

Dette innebærer at brukerne tilføres makt og innflytelse og settes i stand til selv å ta valg, sikrer nyskaping/innovasjon og utvikling av nye/forbedrede løsninger og ikke bare myndiggjøring, men også ansvarliggjøring. Dette krever aktiv deltakelse og sterkere innflytelse fra de som mottar tjenester.

Undertegnede får stadig henvendelser fra BPA brukere som ønsker en tilsvarende ordning som oss. Det gjelder også brukere fra Moss. Her ligger et stort inntjeningspotensial for kommunen og en ofte uvurderlig frihet for den enkelte/pårørende til selv å kunne skreddersy tjenestebehovet. Undertegnede brenner for at andre skal få samme mulighet og stiller mer enn gjerne opp for å dele av vår erfaring.

Hvorfor ikke snu denne «steinen?» er mitt spørsmål til Helse og mestringsutvalget og politikeren i Moss kommune.

LES OGSÅ:

Utvalgleder etterlyser fakta, det gir vi ham gjerne

BPA: De jobber med hjertet

Slik skal utgiftene ned: Dramatiske kuttforslag i Moss

BPA-saken: Kommunen bør snu en annen stein

Valgfrihet og sjefer egne liv

Funksjonshemmedes råderett

Vår erfaring er ikke «støy»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.