BPA-saken: Kommunen bør snu en annen stein

Jeg vil sterkt advare mot å endre dagens ordning, skriver Morten Tangen som er far til en funksjonshemmet jente og arbeidsleder for BPA. (Illustrasjonsfoto)

Jeg vil sterkt advare mot å endre dagens ordning, skriver Morten Tangen som er far til en funksjonshemmet jente og arbeidsleder for BPA. (Illustrasjonsfoto) Foto:

Av
DEL

BPA-DEBATTEN Moss kommune har truet med å avikle dagens BPA-ordning der ulike aktører kan tilby sine tjenester innenfor rammer som kommunen selv er med på å fastsette. Man vil erstatte dette med et rent kommunalt tilbud. Forslaget har, ikke uventet, møtt massiv motstand fra de som rammes.

Jeg er far til en funksjonshemmet jente og arbeidsleder for BPA. Vi valgte som svært mange andre Uloba som leverandør og er strålende fornøyd med dette.

Vi hadde nesten to år med kamp for å få innvilget BPA i Fredrikstad. I denne perioden var vi innvilget kommunale assistenter. Dette er ikke det samme som kommunal BPA men kan gi en pekepinn om hvordan ting kan fungere. Eller ikke fungere.

I løpet av denne perioden hadde vi ikke faste ansatte og kommunen klarte aldri å skaffe oss de timene vi var innvilget. Aldri. Ikke en arbeidsperiode i løpet av to år var fullt dekket. Det var minimalt med opplæring av assistenter og oss, det var manglende informasjon og uklart hvem vi skulle forholde oss til.

Overgangen til Uloba var enorm. Full frihet i ansettelser og drift. Bedre lønn og arbeidsforhold for assistentene. Tilhørighet i et stort nasjonalt fellesskap med aktiviteter, kurs og en stor grad av stolthet over jobben man gjør. Gode IT-verktøy og support på døgnbasis for arbeidsleder og assistent.

Da vi flyttet til Moss fikk vi overført dette vedtaket, vi kunne ta med assistenter og arbeidsplan. Ordningen fungerte fra dag én. Dette var en enorm lettelse i en ellers krevende livssituasjon.

Nå er vi redde for at vi kanskje må i gang på ny.

Jeg vil sterkt advare mot å endre dagens ordning av flere årsaker:

  • Å være funksjonshemmet innebærer å daglig møte samfunsskapte barrierer som må overvinnes. For å få til dette må man ha gode verktøy. BPA er et slikt verktøy, men det må fungere. Det er avgjørende at det er bruker selv som kjenner sin livssituasjon og kan velge BPA ut fra behov.
  • Mange funksjonshemmede sliter psykisk og noen har begrensede ressurser. De har trenger forutsigbarhet og trygghet. Dette forslaget fører til mye dårlig nattesøvn.
  • Mange arbeidsledere (som meg) har full jobb ved siden av. Vi styrer BPA på "fritiden" og legger mye innsats i dette. Bytte av leverandør vil innebære mye frustrasjon og merarbeid.

Det snakkes om økonomi. Hvor mange av de endringsprosessene som rir kommune og offentlige instanser blir økonomisk vellykkede? Det vil kreve store investeringer i personell, opplæring, support, IT med mer. Det skal og fungere fra dag én. Hvor mange har tro på det?

Uloba er ikke en velferdsprofittør. Det er en ideell organisasjon drevet av funksjonshemmede for funksjonshemmede. Det er en likestillingsbedrift. Det er idealister og mennesker som vet hvor skoen trykker. De har årevis med erfaring og et apparat som går på skinner. Og det vil Moss erstatte med flere byråkrater?

Jeg har forståelse for at kommunen i en presset situasjon må snu hver stein for å spare penger. Jeg har også forståelse for at man ikke ønsker å bruke masse skattepenger på at utbyttere skal tjene seg rike. Men dette er et totalt bomskudd. De fleste leverandører er idealister som lever og ånder for oppgaven og leverer en tjeneste kommunen ikke kan konkurrere med på kvalitet, trolig heller ikke på pris.

De svakeste i samfunnet fortjener å få beholde likestillingsverktøyet sitt.

Snu en annen stein.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.